ArtOfLiving

Har du for mye gull og glitter der hjemme? Vel, det kan du gjøre noe med nå, for nå er gull mye verdt, og har du noe til overs, er det bare dumt å sitte å gnure på det når du lett kan tjene penger på det. Selg det. Aldri har det vært lettere å selge gull!

Noe gull kan bli rent for mye...

I dag har gullprisene har stabilisert seg på rundt 1.600 dollar per unse. Men i lys av svak fysisk etterspørsel, har gulvet ifølge Barclays Capital blitt tiltagende mer sårbart. Etterspørsel fra Kina har begynt å ta seg opp, men kommer kun betydelig som respons på kraftige prisfall, melder TDN Finans.

Meglerhusets makroøkonomer mener ifølge nyhetsbyrået at referatet fra rentemøte til den amerikanske sentralbanken tilsier at en tredje runde med kvantitative lettelser ikke er umiddelbart forestående. Muligheten ble imidlertid noe hevet med de svakere arbeidsmarkedstallene som ble kunngjort forrige fredag.

Gull steg noe på bekymringene i eurosonen, og økonomene mener at det minner markedet på gullets rolle som en trygg havn å investere i.

Barclays spår en gruveproduksjon på 2.876 tonn i 2012. Det fysiske tilbudet er ventet å utgjøre 4.491 tonn, mens den fysiske etterspørselen spås til 3.030 tonn. Meglerhuset ser i år en gullpris på 1.873 dollar per unse.

Og vil du være en del av dette, hent frem det du ikke bruker og selg det. Det skal jeg, faktisk. Alt gullet jeg kjøpte i Syden på 80 tallet skal forløses i penger. Så jeg sender det like godt med Gullbrev, fordi jeg er lat og vil gjøre det enkelt, og Gullbrevs hjemmeside er enkel, ryddig og virker trygg.

Her er link til Gullbrev: http://www.gullbrev.no

Hilsen EasyGirl

SeaDream pleasures... need no words.

Trude Helen Hole on board.

På dag to dro vi til Calvi, fortsatt på Korsika, en liten by liggende vest på øyen, i stede for Elba. Ingen grunn til å trosse vær, vind og bølger for å nå den opprinnelige destinasjonen Elba på østsiden av Korsika. Ja, er det ikke fint? Med en båt på 100 meter og rundt 200 mennesker; passasjerer og crew, kan en nemlig gjøre sikt, bestemme reise og opphold etter vær og vind.

Og ikke misforstå, værgudene er virkelig med oss og velsigner oss med sol som tiner en stakkarslig kald, norsk kropp. Men det kan bli en del vind utpå. Så takk til kaptein Johan som har komfort i mente og sørger for en behagelig og eventyrlig reise for oss.

Calvi by night...

Calvi var svært nydelig fra sjøsiden med sin lange, fine sjøpromenade med fiske båter og restauranter. Nevnte jeg at jeg har en sterk forkjærlighet til fiskebåter? Vel, jeg har det. Dog, etter en liten fotosesjon i land, var det særdeles deilig å komme "hjem" til Seadream, ta seg en dukkert i bassenget og deretter i boblebadet med champagne eller en Corona i hånden. Ingenting å klage på altså, og boblebadet ble etter hvert ganske så internasjonalt, med Heather fra Texas, Jay fra New York, Bonnie og Gary fra Canada, en fra Bodø, to fra Oslo og en bergenser selvsagt. Og det slår meg at dette cruiset har en utrolig fin blanding av nasjonaliteter. Videre kan nevnes Yang fra Hong Kong, Marianne og Jesper fra Danmark, Kim og Chip fra U.S.A, Laurna og Tim fra Scotland, Katarina og Uta fra Tyskland, Cladio og Ima fra Italia, og så videre. Tar man i betraktning crewet, og alle nasjonene de representerer, så er det som slår meg at SeaDream er en frisone. 

Stranden i Viareggio, med SeaDream i bakgrunnen

Vi er en liten, intim frisone der landegrenser ikke finnes, der alle er venner og hyggelige med hverandre, der latter og smil råder, der omsorg og omtanke går hånd i hånd med høflighet, respekt og likeverd. Vi er et lite, men unikt samfunn ute på havet, i en båt som tilfredsstiller enhver våte drøm. SeaDream. 

En fisker fra Viareggio på vei ut på havet... sukk...

Gourmetmat og slikt... Welcome home, høres hver gang vi returnerer til båten, og ja, det er akkurat slik det føles. Bare ti ganger bedre selvsagt. De som kjenner meg, vet jo at jeg er av den typen som bestemt mener at laksen jeg har kjøpt, er den samme som jeg kjøpte for tre uker siden. Jeg kjenner den nemlig igjen på prikken under barbord øye. Og jeg har en tendens til å steke de kokte eggene mine, jeg som foretrekker eggene bløte. Og te vannet mitt har en lei tendens til å forsvinne gang på gang, på mystisk vis. Jeg er ikke akkurat en gourmekokk. Men, jeg vet å sette pris på god mat og gode råvarer. OG hvert måltid om bord er en opplevelse.

Tilbake ombord i SeaDream de vi nyter "Champagne og Caviarsplash..." og bare legg merke til denne håndpåleggelsen. Den unike, gode kulturen ombord smitter over på alle. Det kan bare beskrives med ett ord; rimelig fantastisk! For det er det virkelig.

I dag ankommer vi St. Tropez, på selveste 17 mai. Gro som faktisk kan lage mat, skal på ekspedisjon med kjøkkensjefen og handle inn råvarer til kveldens 8 retters middag, mens jeg skal på en tre og en halv times sykkeltur i fjellene sammen med kaptein Johan og noen andre sprekinger. Her er det tilbud for en hver smak. Skjønner?

Unt ich... ja, jeg kan faktisk gå med kjole jeg også. Her er vitterlig beviset. Vi skal spise middag med The Captain, og da må en stille rak i ryggen:-)

Gratulerer med dagen og ha en fin 17 mai. Håper været er bra hjemme også:-)

Hilsen Trude Helèn Hole

Det er mye vi ikke vet om landet vi bor i eller veien vi går til daglig. Men noen vet, og noen holder tett. Vi kommer imidlertid ikke i fra at det blir mer og mer tydelig også for mannen i gaten, at Norge med sin politikk, sitt Oljefond og sin grådighet utvilsomt kan betraktes som en blodig ny- imperialist. 

  

Staten, Regjeringen, Oljefondet, Statoil... Den norske regjering støtter regimer som dreper barn og ødelegger natur, miljø, kulturer og mennesker. Tommelen opp for fremtiden? 

Imperialisme er ikke noe nytt fenomen, selv ikke for Norge. Det er vanskelig å se de store linjene i samtid, men skal en trekke konklusjoner ut i fra den vissheten som den senere tid har kommet frem i media, så er det hevet over enhver tvil at Norge er særdeles aktiv med å skaffe seg politisk påvirkning og økonomisk herredømme utover sine egne grenser, og deltar i en maktkamp som handler om å skaffe seg råvarer, billig arbeidskraft og råderett over områder og markeder som kan gi kroner i kassen ? og det over lik.  

Norge bidrar til opprettholdelse skrekkregimer. Staten, dvs deg og meg, eier 67% av aksjene i eksempelvis Statoil som er etablert i over 30 land, blant annet i land hvor offentlige henrettelser og steining fortsatt pågår. Det er ikke akseptabelt at Norge opererer i regimer som dreper mindreårige ved steining, og mange uten dom. 

I Iran er eksempelvis 53 mennesker blitt henrettet de fire siste ukene, i følge iranske menneskerettsaktivister. Mullaenes regime bruker brutale henrettelser for å ivareta kontrollen og skrekkregimet kritiseres stadig for alvorlige brudd på menneskerettighetene:

«Vilkårlig fengsling uten lov og dom, politisk motiverte arrestasjoner og drap, henrettelser av mindreårige, henrettelser ved steining, manglende rettsvern for kvinner, trakassering av etniske og religiøse minoriteter, manglende forsamlings- ytrings- og pressefrihet, stadige overgrep mot menneskerettighetsforsvarere, mv.»

Hva hendte medtikk og verdier? Under etikk på Statoils hjemmesider, kan vi lese: vi er fast bestemt på at Statoil skal være kjent for høy etisk standard. Vi forventer også at våre samarbeidspartnere skal ha en høy etisk standard som er i samsvar med vår. Statoil benytter leverandører som driver sin virksomhet i samsvar med våre verdier og våre standarder for HMS, etikk og samfunnsansvar. Det er da på sin plass å be Statoil være sitt samfunnsansvar bevisst og revurdere sine prosjekter i regimer som dreper barn, og mange uten lov og dom.

Miljøødeleggelser. I tillegg har vi en stinkende sak gående i Canada nå, nemlig Statoils oppkjøp i tjæresandområdene i Alberta i Canada. Tjæresand utgjør verdens mest skitne oljeutvinning. Enorme skogarealer ødelegges, naturmangfold trues, leveområder for mennesker og dyr forgiftes. Utvinningen til Statoil medfører minst 13 ganger så store klimagassutslipp per fat olje sammenlignet med Nordsjøen, og den vil fragmentere et sårbart villmarksområde på størrelse med Jotunheimen nasjonalpark. 

I følge Naturvernforbundet lå Oljefondets investeringer rundt årsskiftet, på ufattelige 82 milliarder kroner i selskap som ødelegger regnskogene. Noe som er 27 ganger mer enn det Norge årlig bruker på å "redde" den samme regnskogen. Den første summen dysses ned, den andre skryter regjeringen av. At Oljefondet investerer i selskap som raserer natur, miljø, klima, mennesker og kulturer er ubegripelig. 

Blodpenger. Oljefondet har i dag en verdi på over 3000 milliarder kroner. Mye av dette kommer fra direkte naturødeleggelser og regimer som undertrykker og dreper. Dette kan vi ikke vedkjenne oss. Jens Stoltenberg og regjeringen vil øke oljeinvesteringene med 27% frem mot 2014 til, direkte sitert: -et rekordstort investeringsnivå på 130 milliarder med masse "flotte prosjekter". Vet han i det hele tatt hva han snakker om?

Det er på tide at regjeringen, Oljefondet og Statoil begynner å ta ansvar for samfunn, mennesker, natur og miljø og dokumenterer for det norske folk hvordan milliardene i Oljefondet brukes. Skitne, blodstenkte penger og ødeleggelse av jorden vil vi ikke ha. Jeg er pinlig berørt over å være norsk!

Trude Helen Hole

Vi ankommer litt før 15.00, etter først å ha tatt oss en liten øl på kaien sammen med to hyggeligere, rockeroll karer fra L.A som vi møtte på toget fra flyplassen til Civitavecchia, kaien der cruisebåtene venter oss. De er her fo å spille inn en film.

SeaDream på Korsika, Gro og jeg er på tur:-)

De skal også på cruise, men de skal på Princess Cruises, med en av de båtene som tar tusenvis av mennesker. Dere vet, en av de båtene som er 12 etasjer høy, med hundrevis av lugarer og trapper og korridorer. En slik båt der du kan gå deg vill og dø av tørst og sult i på vei mot intet, fordi korridorene er så lange og så mange, at du glemte hvorfor du gikk der, hvorfor du valgte akkurat den trappen og den korridoren. Du glemte hvor og hva du skulle, i hvert fall om du er litt senilita som meg. Og så står du der da, mens livet stille seiler forbi, i korridoren og leter etter kaffe. Du har plutselig blitt 90 år og litt usikker på hvem du egentlig er, og om et er kaffe å få i det hele tatt. En ferie kan fort bli et marerett av slikt.

Våre hyggelige filmprodusenter skulle altså i en av de båtene der du står i kø og venter, der sirkus og karusell gjør deg svimmel, der maten er bra, men ikke så bra, der texas og klokkelsett styrer ferien din. På en slik båt skal ikke vi. Vi skal på SeaDream Yacht Club, verdens beste cruise i luksusklassen. Men listen er allerede lagt. Dette er en ferie der vi blir kjent med folk. Hyggelige folk. Atle Brynestad, eier av SeaDream sa det selv, dette er en type ferie der du kan møte folk og få deg venner for livet - hvis du vil. Gro og jeg skal til L.A til høsten, vi, men først skal vi nyte Middelhavet, og det med stil.

Før avgang, og bak ser dere de stoooore cruise båtene. Vi er på en yacht!

De hyggelige karene må forlate oss og ta en shuttle buss mot sitt store Princess mareritt, mens jeg jeg krasjer en annen shuttle buss som egentlig skal til båten Azura Cruise, fordi denne sjåføren ti minutter tidligere bedyret at Gro og jeg måtte vente til neste som skulle komme om 20 minutter. At denne bussen var full. Men det hjelper lite når jeg fem minutter senere  ser han slipper andre fok inn på den fulle bussen. Så jeg roper på Gro og skrener bort til bussen, hvorpå han gjentar at den er full - og den er ganske full, og at den kun skal til Azura. Azura, Azura only! Men jeg sier med meget bestemt stemme, litt sånn høy og skremmende myndig stemme faktisk, at: -jeg beliter meg  ikke! Jeg SÅ at du slapp andre folk inn på bussen. Det er utrolig frekt! Vi skal med denne bussen NÅ! Og så presser jeg kofferten inn på beina til de andre passasjerene slik at Gro bak meg får nøyaktig to cm å stå på riktig side av døren. Ikke ti ville italienere kan stoppe meg fra å komme frem til SeaDream nå. Sjåføren bare ser på meg, litt oppgitt kanskje, og litt redd, og lukker døren bak Gro. Og så kjører han av gårde mot båtene, en liten omvei kanskje, ettersom han kun hadde med passasjerer som skulle til Azura. Og så oss to da, som skulle til SeaDream.

Vel, hva kan jeg si? Shuttlebusser er en kjempefin oppfinnelse.

 Innsjekkingen på kaien tok nøyaktig to minutter, deretter var det bare å stige om bord i himmelen og håndhilse på den kjekke kapteinen Johan og noen av de andre fra besetningen. Og det er da du føler det, den indre roen, stresset som bare fordufter, at du er velkommen til et sted, til mennesker som vil deg vel, som vil gi deg en uforglemmelig ferieopplevelse.

Med hver vår champagne i hånden bruker vi ti minutter på å aklimatisere oss før vi går på det romslige rommet og skifter til bikini. Deretter finner vi oss en deilig solseng på dekk 5, på toppen av yachten og bare nyter livet med en liten strekk i ryggen, for ja, er det ikke rart? Det første som skjer når jeg skal legge meg ned, slappe av, nyte livet og slikke sol, er at det sier boing i ryggen, en slik lyd du helst bare vil høre på fly og ikke i ryggen din. Men what can I say?  I couldn´t care less. Her er ordene som beskriver det hele svært godt:

"It´s yachting, not cruising" Enjoy the difference. SeaDream Yacht Club is different from big ship cruising. Our philosophy of casual perfection runs through everything we do. With only 112 guests being pampered by an award-winning crew of 95, the level of attention and service we pay to each of our guests makes yachting aboard either one of our mega-yachts SeaDream I or SeaDream II feel as if you are on your own private yacht. Be as active or as relaxed as you like and take in the ultimate in luxury, privacy and pampering.

Her kan dere se bilder fra våre to første dager om bord i SeaDream 1 og på Bonafacio, Korsika.

 Idyll på Korsika.

 Gamlebyen og festingene

 Matlaging - pannekaker ombord i SeaDream.

 Korsika by night.

 SeaDream by night.

Fortsettelse følger:-)

Hilsen Trude Helen Hole

Firmaene bruker nettverket når de ansetter. De vil nemlig ha behagelige medarbeiderne enn faglig dyktige, skriver Aftenposten på http://www.aftenposten.no/jobb/article3520017.ece.

Atle Brynestad i SeaDream Yacht Club og undertegnede - begge vet betydningen av et godt nettverk.

Men den formelle utdannelsen må være i bunn for å bli anbefalt. Det finnes selvsagt unntak, og folk som Stordalen, Røkke, Sharif og meg selv:-) har satset mye på nettverk og fått det til. Men dette krever sin mann og sin kvinne. For det er svært mange energivampyrer der ute som bare stjeler energien din, uten å gi noe tilbake. Vær derfor bevisst hvilke type mennesker du trenger rundt deg når det gjelder karrierebygging.

Personlig tror jeg det er lurt å være samfunnsengasjert og aktiv, gjerne med verv i frivillige organisasjoner, og benytt deg av dagens verktøy på en god måte; skriv fornuftige blogger og ikke bare tull og vås, Bruk Facebook, LinkedIn og Twitter aktivt og ikke vær redd for å vise deg frem hvis du mener du har noe å fare med - hvis ikke, skaff deg noe! 

Ikke vær redd for å BRUKE nettverket når du først bevisst har bygget det. Spør og grav, vis interesse, tenk synergier, vis engasjement og be om tjenester. Men husk, du må ALLTID ha noe å gi i retur. Det er veldig viktig!!

Fornuftige arbeidsgivere ser på mer enn bare det faglige, så du bør kunne formidle noe om deg selv og dine interesser. Det vanskeligste er å komme igjennom nåløyet slik at du kommer til intervju, og her er et nettverk gull verdt. Oppmøte på arbeidsplassen eller en telefon med fornuftige spørsmål er også verdifullt både for deg og arbeidsgiver. Lykke til med nettverksbygging!

Linker;

Slik skriver du en god jobbsøknad

Slik bygger du et fruktbart nettverk

Slik skriver du en god CV

Slik vinner du jobbintervjuet

Stå på folkens:-) Hilsen Trude Helen Hole

I hvert fall om vi skal følge rådene i Kvinneguiden.

Stønn mer, stønn, stønn, stønn... sukk. Foto: Crestock

Det er ikke sikkert at nytelsen øker om man lager lyder i sengen, men å lage lyder har mye med psykologi å gjøre. Om partneren lager lyd får den andre vite at han eller hun liker det eller ikke. Og om man vet at partneren liker det man gjør, vil dette gjerne øke nytelsen under sexakten. Det kan Maria K. Ebbestad, presseansvarlig og nettredaktør ved Kondomeriet.no, fortelle. I tillegg kan stønningen hjelpe dere å tørre å utforske mer, siden det gjør dere avslappet i forhold til hverandre.

Bekreftelse Hun mener samtidig at det er individuelt om man ønsker å lage lyd i sengen eller ikke, eller om man har behov for at partneren gjør det.

- Noen trenger helt stillhet for ikke å miste fokus, mens andre foretrekker mye lyd. Man kan godt snakke under sex, veiledning er alltid bra. Man behøver ikke slå av en lang samtale, men å si litt her og der kan være positivt. Dessuten er det mange som tenner på litt snakk i sengen også, sier Ebbestad. Silvia Joveng ved Rosakanin.no synes lyd under sex er viktig fordi man på den måten viser nytelse.

- Det kan være med på å styrke forholdet til hverandre ved å vise den andre parten at man nyter samleiet, noe som helt klart vil øke prestasjonen til partneren. Det viktigste er at man lar det komme naturlig og de fleste av oss tenker nok ikke over hvor høyt de stønner engang, sier Joveng til Kvinneguiden.

Damer stønner kanskje mer enn det gutta gjør, og Joveng tenker at det skyldes at mange tror det vil hjelpe mannen mot utløsning, mens andre stønner for nytelsens skyld.

- Samtidig tror jeg mange damer kunne tenkt seg å høre partneren sin stønne litt mer også, sier hun.

Pirrende ord Flere tenner også på litt skittensnakk i sengen;

- Ord kan virke ekstra pirrende og opphissende. I hvilken grad man bruker ord, er noe man sammen må finne ut av. For mange er det også en befriende følelse som kan bidra til et bedre klimaks, mener hun. Joveng tipser om at du kan prøve å hviske noen ord i øret hans og se hvilken respons du får neste gang dere har sex.

- Blir han mer oppstemt, frister det jo for gjentakelse, sier hun.

Ikke glem pusten Det er ikke bare ekstra stønning og dirty talk som kan føre til en sterkere orgasme, også pusten spiller inn på hvor god selve akten blir.

- Pusteteknikk er veldig viktig under samleiet. Pusten gjør at blodsirkulasjonen blir bedre, og god blodsirkulasjon gjør at man blir kåt. Dessuten øker pulsen når man har sex, dermed er det enda mer viktig å huske å puste skikkelig, mener Ebbestad. Hun forteller om metoder man kan bruke for å øve seg på å puste bedre i forbindelse med sex;

- For eksempel pilates, yoga og ikke minst tantrasex og kama sutra. Sistnevnte handler mest om å fokusere på å være nær hverandre og ikke nødvendigvis om det tradisjonelle samleiet, sier Ebbestad. Joveng mener at skikkelig pusteteknikk resulterer i at man frigjør stress og dermed slapper bedre av under sex. Det er noe som igjen vil føre til bedre orgasmer.

- Begge vil nyte av det, da sexen vil føles mer intens. For å bli bedre til å puste på rett måte, kan et tips være å prøve forskjellige teknikker neste gang du har sex med partner eller onanerer. Legg merke til hvordan du puster, eksperimenter med kort og rask pusting og med intensiteten. Riktig pusting rundt orgasmen kan gi en sterkere følelse, sier Joveng.

Dette var egentlig en ganske grei artikkel, syntes jeg. Og jeg tenker jeg skal prøve å huske på det med pusten neste gang jeg er med en mann, en gang rundt eggeløsning... om kanskje noen uker, måneder... øhh... kanskje, hvis jeg er heldig, en gang før jul. Eller i det minste før jeg fyller 45 - husk, jeg er bare 32 - så muligheten burde så absolutt være til stede.

Så neste gang, hvis jeg er heldig og det blir noe på meg - skal jeg stønne høyt akkurat slik det skrives: stønn, stønnn, støøønnn! Og se hva som skjer. Og i mellomtiden, kan jo dere som har anledning å prøve ut stønne- og pusteteknikk, skitne ord og kama sutra, melde fra til meg om hvordan det føles - oki??

Juhuuuuuu, ha en fin onsdag!!

Hilsen EasyGirl, still Easy:-)

Statoil er fortsatt på plass i landet hvor offentlige henrettelser og steining pågår. Syntes vi dette er greit?

Advokat Sotoudeh er en modig kvinne, som har arbeidet for opposisjonen og forsvart fanger som er dømt til døden for forbrytelser de gjorde som barn. Sotoudeh er nylig dømt til 11 års isolat for propaganda og for å utgjøre en fare for Irans nasjonale sikkerhet. 

Regimets bødler har travle dager: Antallet henrettelser har nådd 53 bare på de fire siste ukene, forteller iranske menneskrettsaktivister. I tillegg er 85 andre fanger dømt til døden for narkotikasmugling.

Mullahenes regime har intensivert sin undertrykkelse, spesielt antallet brutale henrettelser for å kontrollere det iranske folkets raseri, heter det. Det iranske regimet kritiseres stadig for alvorlige brudd på menneskerettighetene:

«Vilkårlig fengsling uten lov og dom, politisk motiverte arrestasjoner og drap, henrettelser av mindreårige, henrettelser ved steining, manglende rettsvern for kvinner, trakassering av etniske og religiøse minoriteter, manglende forsamlings- ytrings- og pressefrihet, stadige overgrep mot menneskerettighetsforsvarere, mv.»

Her kan du lese mer i en artikkel fra nettredaktør Gunnar Stavrum: http://stavrum.nettavisen.no/?p=4966

Og her kan du lese om søstrene som er dømt til døden ved steining: http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/02/05/525902.html Og her en annen artikkel: http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kan-vare-hevn-for-drapet-pa-Dursquoa-6478294.html#.T6jus3h4xBE og her: http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/07/10/505884.html Jeg advarer mot sterke bilder.

Syntes vi dette er greit? Nei, det er faen meg ikke greit at vi - for Statoil er i hovedsak oss - opererer i regimer som dreper mindreårige ved steining, og mange uten dom.

Hva hendte med etikk og verdier?? Her er Statoils egne regler rundt etikk og verdier, som vi skjønner ikke er verdt blekket de er skrevet med: Vi ser etikk som en integrert del av vår virksomhet, og vi er fast bestemt på at Statoil skal være kjent for høy etisk standard. Selskapet krever en høy etisk standard av alle som opptrer på vegne av oss og vi vil opprettholde en åpen dialog om etiske spørsmål, både internt og eksternt. Vi forventer også at våre samarbeidspartnere skal ha en høy etisk standard som er i samsvar med vår. 

Under Statoils krav til leverandører, står det følgende: Statoil benytter leverandører som driver sin virksomhet i samsvar med våre verdier og våre standarder for HMS, etikk og samfunnsansvar.

Samfunnsansvar står det ganske tydelig der - og her snakker vi om et samfunn som steiner barn... Helvete heller!

Med oljeblod på hendene... dine hener, mine hender... 

I tillegg har vi en stinkende sak gående i Canada nå, nemlig Statoils oppkjøp i tjæresandområdene i Alberta i Canada. Tjæresand utgjør verdens mest skitne oljeutvinning. Enorme skogarealer ødelegges, naturmangfold trues, leveområder for mennesker og dyr forgiftes. Utvinningen til Statoil medfører minst 13 ganger så store klimagassutslipp per fat olje sammenlignet med Nordsjøen, og den vil fragmentere et sårbart villmarksområde på størrelse med Jotunheimen nasjonalpark.

Er dette greit så lenge det ikke skjer i heimen? Nei, det er faen meg ikke greit det heller! Link: http://besteforeldre.framtiden.no/joomla15/images/stories/TarSandDagsavisen.pdf

Det er vi - Den norske stat  - som er hovedaksjonær med en eierandel på 67 prosent som forvaltes av Olje- og energidepartementet. Dette kan vi ikke vedkjenne oss.

På tide at Norge og Statoil begynner å ta ansvar for samfunn, natur og miljø, og slutte å bidra til å ødelegge det. Vær så snill, skrik opp dere som kan, og videreformidle kunnskap om hvordan Statoil egentlig opererer. Skitne, blodstenkte penger og ødeleggelse av jorden vil vi ikke ha. Vi kan begynne med å stille oss bak dem som krever Norge ut av Iran og Canada!

Vi kan bidra ved å:

• Stemme annerledes, AP regjeringen satser på penger, ikke mennesker og miljø - og ser igjennom fingrene når det gjelder korrupsjon og blodregimer. 
• Vi kan melde oss inn i dyre og miljørganisasjoner; WWF, Bellona, Dyrenes beskyttelse etc.
• Spre budskap og linker til artikler rundt VIKTIGE saker - og droppe uvesentlige artikler som sex, hår og make-up, kjendiser, Slik finner du lykken, og Drømmemannen, og Slik blir du Superkvinnen og sånt piss.
• Skrive leserinnlegg i avisene med fokus på sak, og stille regjering og bedrifter til ansvar.

Link til viktige organisasjoner: http://www.naturforvaltning.no/organisasjonene/

Link til WWF: http://wwf.no/bibliotek/nyheter_fakta/?36086

Link til Forskning: http://www.forskning.no/artikler/2011/januar/275422

Ha en god tirsdag, hilsen Trude Helén Hole, ikke alltid like easy! :-(

Dette er jo en vandrehistorie, men det er jo ingen grunn til å ikke tro at den er sann. Sokrates var en klok mann, and the story goes like this:

I antikkens Hellas var Sokrates kjent for å sette kunnskap høyt. En dag traff en bekjent den store filosofen og sa: «Vet du hva jeg nettopp hørte om din venn?"

... "Vent litt," svarte Sokrates. "Før du forteller meg noe, ønsker jeg at at du lar det passere gjennom en liten test. Den kalles trippel filter test. 

"Trippel filter?" 

"Det stemmer," fortsatte Sokrates. "Før du forteller meg noe om min venn, kan det være en god idé å ta et øyeblikk og filtrere det du skal si. Det er derfor jeg kaller det trippel filter test. Det første filteret er sannhet. Har du forsikret deg om at det du skal fortelle meg er sant? "

"Nei," sa mannen, "faktisk har jeg bare hørt om det."

"Greit," sa Sokrates. "Så du vet egentlig ikke om det er sant eller ikke. La oss nå prøve det andre filteret, filteret om godhet. Er det du er i ferd med å fortelle meg om min venn noe bra? " 

"Nei, tvert imot ..." 

"Så," fortsatte Sokrates, " " du vil fortelle meg noe dårlig om ham, og du er ikke sikker på at det er sant. Du kan fremdeles bestå prøven, fordi det er ett filter igjen: filteret om nytten. Er det du vil fortelle meg om min venn til noen nytte for meg? " 

"Nei egentlig ikke ...??" 

"Vel," konkluderte Sokrates, "hvis det du vil fortelle meg hverken er sant eller godt eller enda til nyttig, hvorfor fortelle meg det i det hele tatt?"... 

Og dette syntes jeg altså er en fin historie. Tenk gjerne over den neste gang du sikler fordi du har så lyst å være kongen på haugen en stakket stund, og fortelle videre noe du ikke bør. Jeg tenker i hvert fall mye over dette og lærer også trollene mine til å tenke før de snakker. Og om de forsøker å sladre på hverandre, sier jeg bare: -Sladrehank, fortjener bank:-)  og så sier jeg: -Vet du, kjære trollet mitt? Det hjelper ikke å si det til meg, ta det opp med den det gjelder. 

God mandag, hilsen EasyGirl :-)

Med tanke for naturen: I Erick de Sousas vinmarker i landsbyen Avize i Champagne brukes hest til å pløye opp jorden. Her går hestens eier Alain Lhopital bak plogen. FOTO: CHAMPAGNEHUSET DE SOUSA

Vakker hest - og bare så det er sagt, dette er unikt! Alt som drives med tanke for naturen og resulterer i noe godt, bør frem i lyset.

Så jeg videreformidler denne flotte artikkelen fra Morgenbladet: http://morgenbladet.no/samfunn/2012/god_vin_uten_svineri

God søndag, hilsen EasyGirl