Da har vi flyttet over til Nettavisen og min siste bok The Story er nå ute

Hei dere.

Beklager stille stund, men det har vært en særdeles travel uke:-) Love to love it! Men nå er vi altså i gang med blogging igjen her: http://artofliving.side2blogg.no/ og mitt første innlegg er anmeldelse av Fifty Shades of Fucking Boring! Å lese om sex på Wikipedia er langt mer spennende.

Videre kom min siste bok The Story, en kvinne, syv menn og en hest, ut i dag den 14.09.2012, og dere kan bestille den her: 

http://www.emviem.com/author/list/author/authorId/135219/store/no/

Ja, er ikke dette et kult cover, eller?

Det er tatt i minus 8 grader, og mannen på bildet er selveste polfarer, eventyrer og filosof Inge Solheim som er mer kjent utenfor Norges grenser enn innenfor. Og for en Mann!! Vel, boken handler om menn, politikk, forhold, sex og kjærlighet, altså de viktige tingene i livet:-)

Fra bokpresentasjonen:

Jeg har alltid hatt mange beilere rundt meg. Det trenger jeg ikke å legge skjul på, og noen har altså hatt bedre hell enn andre. Noen av dem er skildret i denne bok uten at det kan røpes hvem de er, om de da ikke gjør det selv, går ut og røper det:

-Herre min Gud og min skaper! Hun skriver om meg! Meg!

Ja, jeg er sikker på de kommer til å si Herre min Gud. Det er liksom noe en sier når en blir veldig positivt overrasket. Om det ikke er positivt, roper en liksom på han andre fyren og sier:


-Faen! Faen! Hun skriver om meg! Meg! Faen, faen, faen!

At jeg har skildret nettopp dem er fordi disse menn har påvirket meg i en eller annen retning. Men jeg har aldri vært noe særlig committed to any of them. Faktisk finnes det kun ett menneske jeg er fullt og helt er committed to her i verden, og det er meg. Tro mot meg selv har jeg alltid vært, og i dette ligger det en enorm styrke. Svært få har derfor sett sårbarhet min. Den har vært bortgjemt og det har tatt meg lang tid å finne den og innse at den er en del av meg. Og mye av dette har følgende menn som vi skal bli litt nærmere kjent med, lært meg:

Case 1. Drapsmannen - en av oss ville utvilsomt ha blitt det, hvis ikke?
Case 2. Læreren - han var min beskytter og frihets berøver
Case 3. The Player - et eventyrlig drømmeslott, & I want it back
Case 4. Legen - som ville gifte seg etter tre uker
Case 5. Flykapteinen - nothing but pure sex, and I loved it
Case 6. The Cowboy - Dr. Jekyll and Mr. Hyde who almost shoot me down
Case 7. Percy - my beautiful, but crazy stallion 
Case 8. Forfatteren - mitt sære speilbilde, men han endret meg - takk og lov

For øvrig vil også disse stikke innom beretningen: Linnie Meistler, Anna Anka, Kongen av Mallorca, Signy Fardal, Hanne Nabintu Herland, Jens Stoltenberg, Trond Giske og Jonas Gahr Støre. Jeg tror ikke de tre siste er helt fornøyd med det, men de første er vel glad for enhver eksponering de kan få - selv i et glimrende makkverk som dette. Og vi kan vel også nevne Erling Kagge, Christian Ringnes, Jo Nesbø, Olaf Thommessen, Torgrim Holte, Lars Bohinen og Idar Vollvik med flere,  i mer eller mindre grad. Hott stuff, this is.

Jeg tror jeg med hånden på hjertet og ganske så ubeskjedent kan si at dette er årets morsomste bok om ikke annet!

Vel lest og på gjensyn på Nettavisen, hilsen Trude Helen Hole/EasyGirl

Bloggen ArtofLiving flyttes over til Nettavisen

Pressemelding - ja, jeg skriver min egen pressemelding og simpelthen Elska da!!


Nå går det strake veien, vil je tru. Min kjære venninne Anita Nordås Kildahl og jeg leker oss. Foto Gro/New Spirit.
 

For da kan jeg skrive akkurat som jeg vil, og det gjør jeg, bare se her: 

Trude Helén Holes blogg ArtofLiving skal inn på Nettavisen/Side2.

Jepp, det er helt sant. Den arbeidsomme og kløktige jomfruen - hvis det er mer enn fire måneder siden sist du har hatt sex, rykker du automatisk tilbake til jomfrustadiet - har nemlig gjort avtale med Nettavisen og skal sørge for litt bloggehurumhei også der. Den nye plattformen betyr at jeg nå får anledning til å jobbe mer med bloggen med blant annet innhold, bilder og tekst. En del featureartikler kommer til å bli en del av det hele, samt portrettintervjuer jeg har gjort og skal gjøre.

Aktuelt: Trude Helén Hole er en proaktiv og nyskapende forfatter på kun 32 søte, små år som nå er aktuell med tre bokutgivelser i løpet av september 2012. Hun har ikke strippestang i stua, men liker godt å holde rundt et tre i skogen. Hun foretrekker bjørk, bøk og furu. Osp kan til nød gå an, men gran er uaktuelt.

Hole er en av Norges første forfattere som nå hopper over forlagsbransjen og satser på å publiserer direkte på ebok, nemlig www.emviem.com. Hole begrunner dette med veldig tydelig og klar bergensstemme:

-Jeg har alltid gått mine egne veier og er ikke redd for å pløye upløyd mark. Jeg har nemlig rygg til det. 

En ny selvskreven pressemelding og dypt selvintervju om bokutgivelsene kommer i neste uke når bøkene er publisert. Her er coverne på de to første som utgis i neste uke på www.emviem.com


 


Det var da voldsomt så påtrengende store disse bøkerne ble da!! Har nesten ikke plass til dem inne på macen min. Fotograf: Gro/New Spirit

Trude Helén Hole er ikke bare jomfru. Hun er forøvrig også journalist og fotograf og modell, og eier www.newspirit.no som driver med foto, tekst og reklame, sammen med fotograf Gro Storteig. Hole har også nylig takket ja til å være nytt ansikt og frontfigur for klesmerket LINNEA og hun syntes det er flott at også jomfruer kan brukes til slikt. Bilder kan dere se under kategorien Linnea.

Når det gjelder blogging:

-Rosa, spesielt gammelrosa er en av mine favorittfarger, men bloggen min er langt fra rosa og har heller aldri vært det. Bloggen min ArtofLiving går mer i retning blåsvart som illustrerer ironi og svart humor, og knall rød for lidenskap & passion.

Jeg skriver nemlig fra hjertet. Og jeg skriver om politikk, kultur, næringsliv og samfunn, idrett, sex og samliv. Jeg skriver om det nære og det fjerne, for riktig, jeg kan være virkelig fjern til tider. Jeg har ingen begrensninger what so ever på hva jeg skriver om og hvordan jeg uttrykker meg. Jeg skriver derimot lite om mote, musli, sminke og sånne ting som jeg i det store og det hele er svært lite opptatt av. Sånne ting is killing me slowly, faktisk. Jeg må skrive om ting som engasjerer meg og som får meg til å leve og le, tekster som dermed beriker meg og forhåpentligvis også deg.

På bloggen min finner du følgende kategorier som videreføres til Nettavisen:

  • Bok og filmanmeldelser
  • Kicking ass: aktuelt, nyheter og politikk - litt seriøst må det også være
  •  Bildeserier
  •  Mine intervjuer, artikler og bilder - featureartikler med humor og snert - jeg kommer til å kjøre mange morsomme og gode portrettintervjuer nå fremover
  • Personal stuff - need say no more, it´s personal, not private
  •  Reise og restaurant tips
  •  Sporty things, idrett og trening - jepp, I´m sporty
  • Vin anbefalinger - jeg drev vinimport i seks år, er utdannet innen vin og har vært skribent de siste 11 årene

 

Her på blogg.no blir det nå altså pause frem til bloggen min er etablert på Nettavisen i løpet av neste uke en gang - kort og godt fordi jeg trenger det og fordi boklanseringer krever sitt. Men jeg håper dere følger meg over til Nettavisen, og jeg sier selvsagt fra når vi er oppe og løper -  juhuuu, vi sees!!

Hilsen Trude Helén Hole/EasyGirl, very happy

 

 

New Spirit på eventsfotografering for Thon Hotels

Ja, så har vi gjort en jobb for Thon Hotels også, nemlig tatt noen arrangementsbilder vi i www.newspirit.no er viden kjent for å gjøre godt - vi tar stemningsbilder og går ikke av veien for å åle oss rundt på gulvet på en scene og bade i litt champagne for å få tatt det ene blinkskuddet, eller to, eller ti, fordi det er så besnærende deilig å bare bli liggende der og sleve og nyte damen som henger opp ned i taket over deg og serverer gjestene champagne. Ja, jeg så rett opp i kløften og drøvelen, jeg, så jeg ble like godt bare liggende der med åpen munn og ta i mot dråpene som falt ned mot meg som diamantregn. Bildene våre ble vist på storskjerm for gjestene under gallamiddagen litt senere på kvelden. Her er noen av dem, se og nyt:


Bare bli hengende du kjære, jeg har det fint her nede, jeg.

    
  

  

 

  
Jarle Andhøy holdt et gripende foredrag, og kjørte en fantastisk film for oss...

  

  

  

Alex Rosén og Eclipse.



Stemningsfullt og godt gjennomført arrangement!!

Hilsen EasyGirl






















I have a dream!!

I have a dream, in fact I have many, and I make them come true!!

Jeg er en av dem som drømmer både natt og dag. Drømmer har jeg alltid hatt - og jeg kan ikke forestille meg et liv uten. 


Follow your dreams - en fotoserie tilhørende Feelings. Foto: Gro Storteig www.newspirit.no. Location Rhodos. 

I dag jobber jeg for at de skal bli virkelig, og det blir de. En etter en virkeliggjøres drømmene mine, og for hver drøm som virkeliggjøres, spinner jeg en ny litt lenger der fremme. Jeg har skrevet litt om dette i min siste bok The Story, som snart kommer ut. I den har jeg skrevet at et menneske uten drømmer lever et fattig liv.

Vi trenger nemlig drømmer. Jeg husker en gang et menneske som fortalte meg at det ikke var noe poeng i å ha drømmer, for drømmer ville alltid forbli kun en drøm. Han levde et fattig iv.

Vel, om drømmen forblir en drøm, så er det allikevel en drøm - et viktig element som lyser opp vår grå hverdag og alle de små trivialitetene vi surrer rundt med. Drømmene lyser opp tilværelsen vår som en vakker sol. Det er livsviktig vitamininnsprøytning, så dyrk frem drømmene dine, både store og små.

Men drømmer kan også være noe mer, og noen gjør noe med drømmen sin - de forfølger den og gjør den til virkelighet - slik som meg.

Jeg drømmer stort, og gjør noe for å nå dem. Jeg kunne derfor eksempelvis aldri hatt en mann uten drømmer. Om jeg skal være med en mann, må han være en stor drømmer, en som tenker stort, en som sikter høyt og ikke minst en som har mot, ambisjoner og dyktighet nok til å nå dem, det være seg å nå toppen av Puncak Jaya, ta om igjen mattematikk som 40 åring, eller erobre verden med sin litteratur. 

Røde drømmer - ja, jeg har farger på drømmene mine. Rødt står for kjærlighet. Blått for karrieren osv. Og så har jeg våte drømmer. Slike dere vet. Drukner nesten, jeg.

  
Jeg vil ta med en tekst jeg mottok skrevet av Harish Jain:

T. E. Lawrence once said, "All men dream, but not equally. Those who dream by night in the dusty recesses of their minds, wake in the day to find that it was vanity: but the dreamers of the day are dangerous men, for they may act on their dreams with open eyes, to make them possible."

Am so sure that there is that dangerous you in you, the one which has got a dream, and there is always some work in progress, be it in real or in mind, be it while gazing at the ceiling when you are done for the day or duing those lonely walks. The building of blocks keep happening in the hope that soon there will arise this castle of your dream, unleash yourself like never before.

A dream is a dream, never small or big, never stupid or wise, never impossible or unachievable. It has its own wings, its own flight and its own sky. 

I thought it would really be great if one part of that dream you can share here. Let the world know what you are wanting to do and achieve. Let more and more people feel the passion, the vibrancy, the color of your dream. My maid says her dream is to provide the best of education to her children. My mom's dream is to reach the state of no thoughts through meditation and feel like floating in that zone for ever. My friend has a dream of making the school he runs the best not for profit school franchisee in the world. My office colleague has a dream of learning & playing guitar to her boyfriend.

Date - 28 August 1963, Venue - Lincoln Memorial, Washington D.C., the world listened to these words, "I have a dream". Since then, the world changed for good. It was Martin Luther King then. 

Harish Jain omtaler seg selv som "full time dreamer" og er med i - Media Professionals Worldwide. Om dere trenger ytterligere inspirasjon, kan dere ta kontakt med ham via: www.linkedin.com/in/harishjain 

 

Dream on, og ha en fantastisk fin drømmedag!!

Hilsen Trude Helén Hole/EasyGirl

KON TIKI, en Oscar verdig

 

Gå og se, sier nå bare jeg! En Oscarnominasjon vil ikke overraske meg, virkelig ikke, og kanskje når den opp. Mark my words!!

 


Da sitter jeg, min søster Elena og hennes mann Tor Olav klar som skolelys på første rad. Vi venter på utendørsfremvisning av Kon Tiki på Sekkefabrikken i Slemmestad, mens resten av gjengen benytter ventetiden til å drikker øl på puben like bak. Norsk kultur, elska da!!

Kon-tiki overgikk alle mine forventninger. De som kjenner meg vet at jeg er kritisk til norske filmer. De er for kunstige og teatralske med få unntak. Regissørene av Kon-tiki, Joachim Rønning og Espen Sandberg var sågar de samme som regisserte Max Manus, en film jeg syntes var en uhyrlig oppskrytt. Av den grunn var jeg også skeptisk til Kon-tiki. Men hva er vel bedre da enn å bli positivt overrasket?

Filmen gikk meg rett til hjertet, jeg ble virkelig rørt, fra scenene der Heyerdahl gang på gang står med luen i hånden, og til slutt seiersgliset og ikke minst den geniale avslutningen som forteller så uendelig mye om hva som er viktig her i livet. For å oppnå noe, må en ofte også ofre noe.

Dette er en meget estetisk vakker film om gutter på en flåte ute på det store hav, en film som sogar tar deg med ut på flåten i halvannen time - og du blir ikke lei - en film som viser en forhistorie der vi virkelig får en viss formening om Heyerdahls utrettelige pågangsmot. Filmen er genialt gjennomført fra a til å. Styling er utmerket og troverdig, musikken bygger opp speningsscene uten å ta over og skuespillerne leverer, dog med enkelte kunstige monologer, og jeg kan bare ikke fatte og begripe hvorfor ikke norsk film klarer å legge fra seg denne type prat - det blir litt slik:

-Så du den haien?.... pause

-Nei... pause, blikk frem og tilbake, pause

-Den var der. Like foran nesen din... pause, blikk ut mot havet.

-Har du en røyk? ....pause

-Nei... pause... -har slutta.

Pause, pause...

-Hørt noe fra Josefinekinkeline?... laaaang pause, blikke tre ganger frem og tilbake, pause, et langt trekk av sigaretten de ikke har...

-Nei.

Film slutt.

Det er ingen som snakker slik!! Kan ikke regissørene si at nå er det faen meg på tide å kutte ut det der teaterpreiket - her lager vi film, for faen!!


Pål Sverre Hagen spiller Thor Heyerdahl i Kon-tiki, og det er vel spilt!

Utover dette var Kon-tiki en suveren film med ypperlig dramarturgi og fremstilling av en ferd som må ha vært et fantastisk eventyr, og om dumdristig mot som det rett og slett bare er til å bøye seg i støvet av. 

Ps. alt ståheiet rundt karakterdrap av Herman Watzinger er bare bullshit. Jeg syntes ikke han fremsto som nervøs og dum, men som et menneske - og jeg tror ingen hadde tenkt noe vesentlig på dette om det ikke hadde vært for alt fokuset. Når det er sagt, er det en uting når filmskapere vrir på ekte mennesker for å skape "drama". Det vitner om mangel på fantasi, kompetanse og dyktighet. Et ekstra pluss får filmen rett og slett fordi Tobias Santelman var med. En genial skuespiller og en genial rolletolkning som løfter filmen betraktelig. Takk Tobias!

All over: gå og se tidenes beste norske film og legg den på minnebrikken, spesielt avslutningen.

 

Hilsen Trude Helen Hole/EasyGirl 

 

Link til en annen god norsk film: http://artofliving.blogg.no/1312048879_bambieffekten_ikke_he.html

Link om karakterdrap: http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8291380

 

Om å pisse i skogen, den er min

Jeg begynte på ny frisk nå etter sommeren, mitt nye aktive liv. Vel, jeg begynte egentlig en stund før sommeren, sånn rundt regnet en vakker dag i mars 2012, for da tok jeg en viktig beslutning om å bli mer aktiv, trene mer og sånne ting. Det er bare det at jeg på en merkelig måte ikke ble det - spesielt mer aktiv.


Herregud, så fantastisk aktiv!! Svett som faen. Nå har vi løpt killerrunden og nå skal Toril og jeg svømme. Og ja jeg vet, de bicepsene er til å dø for. 

Men nå skal jeg gjøre det, trene mer og slike ting. Mitt nye liv etter sommeren 2012 har startet, og det begynner . Så etter sommeren 2012 har jeg syklet tre, kanskje fire helvetesturer, og kanskje jogget grovt regnet fem helvetesturer - det blir 9 aktive greier - og alt dette dette over en tidsperiode på en og en halv måned, noe jeg må si meg rimelig fornøyd med.

Og hva er vel ikke bedre enn å finne en treningskompis? Jeg har fra før eksmannen min som bor like borti gaten her i det røde huset, mens jeg bor i det hvite, uskyldsrene huset, det med Montepulcianoterrasse, det som er fritt for mannebein med unntak av katten min Basse som kommer hjem med medbragt niste fordi han som alle andre ikke er fornøyd med serveringen her i huset. Men til gjengjeld har Basse fire bein og løper fort over parketten, ja, frem og tilbake og overalt egentlig, og av og til er kompisen hans på besøk også, så jeg skal ikke si så mye på antall mannebein egentlig.

Vi løper altså av og til sammen, eksen min og jeg, og til forskjell fra før da vi var "sammen", og jogget, så kan jeg nå gire opp positivt når han sier "kom igjen, din patetiske sinke" istedet for å slå etter han. Og det er en fin greie.

Jepp, jeg føler jeg har vokst det siste året. Modnet litt, lucky me.

Jeg har dessuten gleden av å ha funnet en ny treningskompis også, nemlig Toril Haugen som har blitt en god venninne. Hun er designer og driver sin egen butikk i Vollen, Paulina heter den, og Toril er som meg glad i å løpe. Vi løser mange verdensproblemer vi to, når vi løper. Hun prater og jeg peser, og så er det løst. Jeg tror verden må ha merket forskell fra tiden før og etter hun og jeg begynte å løpe sammen.

Vakre Toril og klærne hun designer; Image-in. Bilde er tatt av oss/New Spirit. Foto: Gro og styling: meg.

Og etter at Toril og jeg har kjørt runden vår i skogen min, bader vi i vannet mitt. Jeg sier mitt vann fordi det er mitt. Min skog og mitt badevann. Ja, jeg har markert ved å pisse i vannet. Og i dag markerte jeg også i skogen min fordi Toril plutselig måtte pisse, og pisset. Og da ble jeg litt sånn satt ut og måtte pisse jeg også, selv om jeg egentlig ikke måtte det rent fysisk. Men jeg måtte pisse over hennes og markere området fordi det er min skog - så jeg fikk presset ut noen dråper jeg også. 

Ja, det er rart med det, hvordan kroppen klarer å mobilisere når den virkelig trenger det.

Vel, i dag tidlig fikk Toril og jeg løpt, pisset og svømt, og en bedre start på dagen og helgen finnes jo egentlig ikke. Så jeg tror faktisk at mitt nye liv som et aktivt menneske har startet. Juhuuu. Skal trene i morgo også. Virkelig altså!

God helg, godt folk!!

 

Hilsen EasyGirl/Trude Helén Hole, aktiv, veldig aktiv.

LINNEA - vårkolleksjon 2013

Her kommer ytterligere bilder fra merket Linnea og vårkolleksjonen 2013. Herlige gensere i stoffer, kvalitet, design og farge. Som nytt fjes og ambassadør for merket har jeg bare en kommentar: Me like:-)

Foto: Gro Storteig/New Spirit. Modell, styling, hår og make-up: EasyGirl alias Trude Helén Hole



Ha en fin dag, everybody, & remember to enjoy life - be a bit rockenroll!! :-)

Hilsen Trude Helén Hole/EasyGIrl

Første skoledag... øh, skeptisk!!

 Jeg trodde liksom og sikkert i likhet med min datter Josefine på seks og ett halvt år, at første skoledag liksom skulle være en vakker solskinnsdag. Men vi tok feil.


En hånd og holde i. Josefine og Kristine har funnet hverandre i mengden av små skolelys.

Vel, det skal vel sies at den regntunge, mørke dagen ble opplyst av mangt et ungt, håperfullt, lite skolelys der ute på den store åpne plassen foran den rødmurte bygningen.

Og så står de der da, alle skolelysene, og lyser opp tilværelsen for alle pappaene og alle mammanene og venter og venter i det svette regntøyet, og venter og venter på det som snart skal skje den første skoledagen. For det skal snart skje noe, det hender sikkert nå snart, det som skal skje. Nå kanskje, etter at andreklassingene har sunget ferdig sangen sin. Nå? Etter at han mannen har snakket ferdig i mikrofonen sin? 

Eller nå kanskje, etter at alle elevene har blitt ropt opp og skolelysene står skolerett igjen, men nå på den andre siden av skoleplassen. 


Vente, vente...

-Mamma, hvor lenge skal vi stå her? 

-Mamma, skjer det noe snart?

-Jada, jada kjære, nå skal dere sikkert inn snart. Og da får du egen plass i garderoben og egen pult og sånt, og det kommer til å bli kjempespennende... øh.

 
Nye sko...

Og det er da jeg tenker på hvordan voksne har det med å hause opp ting. Folk, ikke jeg selvsagt, for jeg er ett sjeldent unntak, begynner allerede før sommeren, ja, kanskje noen begynner like etter jul med -steike ta, kun et halvt år igjen til skolestart, og noen allerede i skiftet sommerferie/førskolebarn med -Herre Gud, kun et år igjen av barnehagen før skolestart, og kanskje noen før der igjen, -gravid, kun seks år til skolestart, ja, tiden flyr, og så begynner de altså med det evinnelige "gleder du deg til skolestart?" maset. 

-Jøss, du skal snart begynne på skolen du da? 

-Jøss, så stor du har blitt! Tenk, førskolebarn og greier. 

-Blir det skolestart til høsten nå, da? Gleder du deg? Det blir sikkert spennende!

OG SÅ BLIR DET IKKE DET!

 


Små femteklassinger og stolte faddere syntes det var greit å begynne, men ikke noe mer. Taranthan, Johannes, Teodor og Markus.

Og det er da jeg lurer litt på, fordi voksne har hauset det opp slik over lang tid, om barna da tenker:

-What the fuck? What the fuck is this? Blikke skolelys av sånt, vettø!

Jåg føles besviken!! Tenker nok mange små skolelys der ute i dag. Vel, men de får nok ikke reflektert så lenge over det, for det er nå det begynner. Kjøret. Og da kan en ikke bruke tid på å reflektere at første skoledag var sånn passe greit, men ikke noe mer. Nesten som det første samleiet som forhåpentligvis kommer en del år senere.

 

 Hva skjera? 

 Skal vi se, grønn, gul... ja, alt er her.

Og selvsagt finnes det unntak, for noen er første skoledag nettopp det. Et girskifte, et nytt kapittel, en fantastisk innholdsrik og spennende dag. Og bra er det.

Ps, det ble sikkert MYE morsommere straks etter at vi foreldre ble pelmet hjem:-)

 

Anyway, lykke til alle dere små og store skolelys. Det blir nok kanongøy!!

 

Hilsen EasyGrl

Vandrende Ulv i byen...

 

Ut og fly på byen... hell not!


Pus med støvlene slik hun liker det best, hageparty med gode venner. Her med Anne Jernsletten:-)

Ja, det hender jeg flyr ute på byen, men stort sett flyr jeg i skogen. Der har jeg lange løpeløyper med mange knusende intervallbakker og et fantastisk herlig tjern å stupe ut i etterpå, med påfølgende deilig svømmeøkt. Og deretter skrangler jeg hjemover barbeint og klissvåt i bare undertøyet - ja, vi er ikke så nøye på det her ute på landet, passe svimmel og mo i knærne, men mest av alt lykkelig!

Men det hender jeg flyr ut en tur på byen også, ja. Ettersom jeg arbeider hjemme, er et sosialt arbeidsmiljø relativt mangelvare om vi ser bort fra de jævla fluene jeg fikk med meg i "basilukumen" jeg kjøpte sist uke, og det hender jeg blir lei mine egne svar. Det blir liksom aldri noe diskusjon på hvordan ting skal være, hva som skal gjøres og når. Jeg er nemlig så tydelig at jeg hører hva jeg sier, og gjør det som skal gjøres.

Men det hender jeg på morgenen når jeg har stått opp og står der og glor på meg selv i speilet bare for å se et annet menneske, kan si noe sånt som;  -unge frøken Hole, i dag må du gjøre det og det. Og så kan jeg snu meg rundt og si; -vet du, jeg ser virkelig ikke poenget. Så det er liksom ikke slik at det bare går på skinner heller, selv om en jobber hjemme for seg selv - helt alene i den store verdenen.


Nok et herlig hageparty for Pus med støvlene; Camp Høyer/Ørnulf Høyer, sammen med Rita Helene Paulsen og Maria Beathe Hitsøy:-)


Men dette innlegget handler ikke om hjemmekontor, det handler om å fly på byen. Så ja, etter lange dager i isolasjon - thank Gud for FB, syntes jeg det er meget hyggelig å møte venner - jeg har flest guttevenner - for en øl eller noe når helgen nærmer seg, for å få litt sosial stimuli innabords. Eller venninner.

Men det har seg slik at jeg foretrekker å gå ut tidlig ettermiddag, sitte ute og nyte en øl eller en flaske vin, prate og diskutere. Å gå ut så sent som klokken 23 er for meg helt fjernt! Men det hendte for et par helger siden fordi jeg var hos en venninne som trengte litt tid på å pynte seg, så det gikk fort tre timer før vi kom oss ut, og jeg holdt i de tre timene på å vrenge meg innvendig og ut opp til flere ganger. Men jeg er utholdende må vite, etter alle løpeturene i skogen - ja, jeg løper meg gjerne vill - og da blir det fort litt sånn ufrivillig utholdenhetstrening, og jeg klarte derfor å bevare roen og sparte all eder og galle til en fyr som kom bort da vi omsider kom oss ut på Bar Tjuvholmen nøyaktig kl 23.12. Og om du leser dette, du fyren, så beklager jeg. I am sorry.  Men det sjekketrikset ditt... Altså, det kan hjelpe å få hodet ut av ræven!

Anyway, vi kom oss omsider ut, stivpyntet og jævlig, og akkurat for sent til å kunne sitte ute og nyte den norske, genialt flotte sommeren, og akkurat tidsnok til å bli stuet inn i den overfylte hormonelle barrestauranten der det ikke går an å prate.


Fra åpningen av Baroque i går kveld, med Maria, Sonja, Elisabeth og Gunn Berit. Jeg filmer med min splitter nye iPhone - og se hvor flinke der er til å stå helt i ro!!

Jeg, som har pratet med meg selv hele uken, mye, vil altså prate mer - med andre. Sånt funker dårlig når en går sent ut. Men om musikken er god, kan jeg derimot prate så mye jeg bare vil, og det gjør jeg. Jeg prater med kroppen. Danser og danser og danser, og jeg kan danse hele natten lang. Jeg simpelthen elsker å danse. Jeg prater med kroppen.

Men om musikken ikke er god, og jeg ikke kan prate med folk, som i går på åpningen av Baroque, så får jeg helt og plutselig og veldig akutt nok. Jeg bare må gå, og det NÅ!!

Og da hjelper det lite om Fabrice som jeg egentlig skulle sitte på med hjem for å spare 7-800.- kroner i taxi, drar om et kvarter. Jeg må gå NÅ!! Det er et skrikende behov i hele meg som jeg rett og slett ikke kan ignorere. 

Kroppen min vil ikke mer, den vil ikke være der. Det er som å være fanget i et bur - jeg føler meg faktisk ganske hjelpesløs. Jeg er i en setting jeg ikke ønsker å være i, og det gjør vondt i hele meg - jeg blir frustrert og fortvilet og må ut i det fri. Nevnte jeg at jeg har ekstrem klaustrofobi? Vel, det hele føles meningsløst, som om jeg er en sirkusløve og jeg blir akutt dritlei det hele, for jeg er ingen løve. Jeg er en ulv!

Og så gjør jeg det, stikker med halen mellom beina som en skadeskutt ulv og lusker ut i sommernatten og setter kursen hjemover mot skogen.

Ut i det fri. Alltid hjem. Alene. Å være fri for alt.

Og så sender jeg en sms til den eller dem jeg er med, som jeg alltid gjør, og som de alltid vet kommer fordi de kjenner meg så godt - at jeg har stukket av gårde i nattens mulm og mørke som jeg alltid gjør.


Dancing all night long = feeling freeeee! Her med Fabrice Zindy som virkelig kan danse. Juhuuuu:-)

Men jeg blir gjerne værende om musikken er god - da danser jeg hele natten igjennom, snakker med bevegelsene igjennom kroppen og føler meg fri. Eller om jeg kan sitte og prate med dem jeg er med, hele natten igjennom - for da føler jeg meg også fri. Men å luske rundt i et lokale med masse mennesker og bare glo på hverandre fordi den dårlige musikken er for høy...

Jeg klarer det bare ikke. Jeg begynner å flekke tenner og knurre mot uskyldige.

Så det hender Vandrende Ulv forviller seg inn i byen i helgene, men hun finner veien fort ut igjen om hun ikke finner det hun vil, oppløftende og befriende musikk eller den gode samtalen.

Juhuuu, god helg godt folk.

Hilsen Trude Helen Hole/Vandrende Ulv

 

Og historien bak Vandrende Ulv skal dere få en annen gang, men den oppstod en gang i Sevilla, sammen med MannmedkrølletePelspåBrystet, BjørnUtenTenner som nå dessverre er død, og VirrendeHønesomIkkeVirrerLenger - hun lever for øvrig i beste velgående.

Ukens vin: Tommasi Rafael Valpolicella 2010

Etter en lang, kjølig og hvit sommer, drar vi nå til røde, temperamentsfulle Italia, og vinen er Tommasi Rafael Valpolicella. Nam, nam og nam!!



Vinmarken Rafaèl ligger i det prestisjefylte området i Valpolicella Classico Superiore. De beste druene brukes i produksjon "Valpolicella Classico Superiore DOC" som denne vinen nettopp er. Kombinasjonen av grundig håndverk, den ærverdige tradisjonsrike vinmarken, håndplukking av druer og tradisjonell vinifikasjon, skaper et lite mesterverk i en flaske om jeg må få lov å si det selv, og det gjør jeg som oftest.

Vinen er lagret i 15 måneder på slovenske eikefat, noe som gir en myk, avrundet og meget behagelig vin.

Tommassi er mørk rubinrød på farge, med dufter av tørket krydder, lær og modne kirsebær. Den føles forholdsvis intens i munnen, men som nevnt bløt og smidig, som en oppmerksom og omsorgsfull elsker. Noe krydder, samt søte kirsebær finner du også i smaken. Meget god, balansert og fruktig vin dette her altså, og ja, drikk den gjerne sammen med din elsker. Jeg lover den er med på å sette stemningen.

Perfekt til småretter med kjøtt, både rødt og hvitt kjøtt, samt ferske oster. Eller til å bare nyte!

Hilsen EasyGirl:-)

Moods of Norway tjener fett på å utnytte andre


Fete glis. Peder Børresen og Simen Staalnacke i Moods of Norway tjener fett på å utnytte andre.

Det norske klesmerket Moods of Norway er kjent for sine elleville moteshow, og inviterer denne uken til nok en storslått visning under Oslo Fashion Week. Eivor Øvrebø, som driver den anerkjente modellbyrået Team Models, forteller at hun gjentatte ganger har fått henvendelser fra det klesmerket om gratismodeller.

-Moods-koreografen kom hvert år og ba om «så mange modeller som mulig, bare de går gratis». Moods-eierne tar millioner i utbytte, men vil helst ikke betale for modellene. Det synes jeg er smakløst, sier Øvrebø til Dagbladet, og jeg er helt enig. Det er direkte smakløst!

Det er som å fortelle sommervikaren at: -du får ikke lønn den første uken for jobben du gjør for oss, for den anser vi som trening av deg - og det skal du faktisk bare være glad for! 

Det er dessverre et velkjent fenomen innen bransjen at modeller må jobbe gratis for å få sin etterlengtede "bildebok" eller gå "treningsshow", men hvor seriøst er dette? Er ikke dette ren utnyttelse? 

Bærekraftig motebransje.

Olaf Thommessen som er opptatt av bærekraftig forretningsutvikling, har nylig på eget initiativ trådt inn i styret til den såkalte motedronningen Nina Skarra. Thommessen kommenterte følgende til Nettavisen:

-Det er en motvekt til bruk- og kastdelen av moteindustrien, der man selger store volumer veldig billig, som stimulerer til et veldig høyt forbruk som nødvendigvis ikke er bærekraftig. Den bærekraftige forretningsutviklingen gjennomsyrer alt fra design til produksjon. For eksempel ser man på arbeidernes arbeidsforhold og på naturlige bærekraftige materialer, sier Thommessen.

Bærekraftig er jaggu meg et fint ord, som blir mye brukt i mange sammenhenger. Jeg har tatt en liten sjekk for å finne ut litt mer av det ordet, og det betyr i følge Ordbok.no: utvikling som gir økonomisk vekst og bedre livsvilkår for menneskene uten å ødelegge naturressursene og -miljøet. Så da vet vi bedre hva Thommessen snakker om.

Jeg vet ikke hvor godt Thommessen kjenner til motebransjen, men den er full av svada og ren utnyttelse av produksjonsarbeidere, modeller, stylister og øvrige som bidrar til å skape et klesplagg, et bilde eller et show. Hvor bærekraftig og riktig er det? Det er mulig Skarra har fokus på dette i sin produksjonslinje, så får vi håpe hun betaler sine modeller den lønn de skal ha, for respekt for kollegaer og integritet er altså mangelvare i motebransjen - en bransje der alle skal være venner og stille opp gratis for hverandre. Lønn til smør på maten får de skaffe seg andre steder. 

Utdriting.

Om Thommessens inntog i bransjen kan bidra til å endre ugunstige normer og dårlig adferd, er det bra, men tvilsomt. Personlig tror jeg at ren utdriting og bevisstgjøring er det eneste som funker. Media må sette søkelys på folk som Peder Børresen og Simen Staalnacke og Moods of Norway og fortelle en hel verden at de tjener fett på å utnytter mennesker. 

Det er på høy tid at motebransjen og aktører som Moods of Norway går seg selv i sømmene med mål om å ta sin egen bransje seriøst.  Å betale lønn for jobbene som gjøres, er en god start.

 

Hilsen Trude Helén Hole/EasyGirl - not that easy!

Ps. Olaf? Olaaaf? Vet du? Jeg er bærekraftig, jeg, call me!


Linker.

Fra Dagbladet: De tar millioner i utbytte, men vil ikke betale for modellene:  http://www.kjendis.no/2012/08/13/kjendis/mote/motevisning/22872240/

Fra TV2. Her "svarer" liksom Moods gutta på kritikken, mens de i praksis ikke gjør det. De svarer bare svada som at de har holdt på med dette i 9 ni år og det virker som det går bra. De får mye suppert og støtte fra andre, og folk liker det de gjør. I mitt hode er ikke dette svar på kritikken over - det underbygger den. 

http://www.tv2.no/underholdning/gkn/moodsgutta-om-kritikken-fra-modellmamma-eivor-oevreboe-dette-faar-staa-for-hennes-egen-regning-3854543.html

 

Delicatessen, en virkelig delikatesse

Det råder en sydlandsk stemning over hele Oslo nå i sommermånedene, og det er bare å nyte det hele. Utelivet blomstrer, og det gjør befolkningen også.


Hvis jeg selv skal velge, så styrer jeg unna tapasbarer så sant jeg ikke er i Spania, men forrige fredag hadde jeg intet valg. Mitt følge var relativt bestemt på hvor vi skulle, og ettersom jeg er en diplomatisk vekt, vet jeg godt når det er greit å ikke argumentere for annet, spesielt mot en som mye sterkere og desto mer sulten. Så vi satte kursen mot øst og Delicatessen i Søndre gate 8 på Grünerløkka.

Delicatessen åpnet sine dører for første gang i september 1999. Tanken var å skape et sted hvor man kunne spise kvalitetsmat til en rimelig penge i uformelle omgivelser hvor alle er velkomne og kan føle seg hjemme. Og det er bare å ta av seg hatten, dere som fremdeles bærer sånt i 2010 - for dette har folkene bak Delicatessen virkelig fått til!
 
   
Du får mat også i baren, noe vi satte pris på.

Navnet Delicatessen kommer fra den franske filmen Deicatessen, en surrealistisk, svart komedie om en huseier og slakter som serverer menneskekjøtt til sine leieboere. Og ja, jeg har sett den filmen, ikke å anbefale, men du går selvsagt ikke fra Delicatessen som kannibal av den grunn. Derimot er det absolutt mulig at du blir hektet av delikatessene som serveres. 

I skrivende stund får jeg faktisk vann i munnen når jeg tenker på Serrano skinken som ble servert, med den karakteristiske nøtteaktige smaken som jeg simpelthen elsker, nesten som Pata Negra nam, nam. For ikke å snakke om Raftomatsalat og Chevrekrem som var relativt nær en himmelsk opplevelse. Hele måltidet var bare nyt, nyt, nyt. Og flørt!


Bildet er tatt med mitt mobilkamera uten blitz, men noe av stemningen vises vel...

Vel, følget har selvsagt også sitt å si. Er du med godt følge, forsterkes alt og alt oppleves svært mye bedre, ikke sant? Spesielt når følget er god og mett, akkurat som meg. Og her på Delikatessen kan du gå med hvem som helst, venner, kjæreste, familie, forretningsforbindelser og andre forbindelser. Dette er nemlig plassen for alle og du vil følte deg hjemme og ivaretatt. I tillegg til hyggelig betjening opplever du god stemning med avdempet musikk, prat og latter, herlige delikatesser, opphissende dufter av deilig mat, samt hyggelig, dempet belysning om du er der på kveldstid.

Ja, atmosfære finner du i massevis, for det er som kjent vi menneskene som skaper stemningen, men design og innredning er også viktig, og Delicatessen er gjennomført til fingerspissene; robust og enkel, delikat og tidløst. Stolene er engelske kirkestoler og det flotte veggmaleriet er av Benjamin Bergman. Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord, og at et måltid på Delicatessen sier tilsvarende, er helt riktig. Vi ble ikke tom på noen av delene.


Jeg ble veldig, veldig positivt overrasket over både sted, servise og i særdeleshet den fantastiske maten.

Vel spist, hilsen Trude Helen Hole/EasyGirl

Mer om tapas, sherry og Pata Negra finner du her; http://artofliving.blogg.no/1265630956_svarte_svin_og_svinak.html

Trude Helén Hole, klar for tre nye bokutgivelser!

 

I løpet av august/september kommer jeg ut med tre bøker. Ja, tenk. 

Den første, Sannheten om Lotte-Marie, Usensurert, relanseres som ebok på www.emviem.com i tillegg til dennes oppfølger med tittelen Lotte-Marie drar til Hollywood. Det siste og sprøeste manuset mitt har foreløpig arbeidstittelen En kvinnes bekjennelse om menn, sex og kjærlighet og slikt....

Ja, det er heftige greier rett fra leveren. MEN, det viktigste av alt - det er MORSOMT. Veldig morsomt. Ja, jeg har faktisk tatt til tårene flere ganger under skriveprosessen og tenkt Herregud, kan jeg virkelig skrive noe slikt? Ja, det kan jeg faktisk!

Den siste boken som altså er langt fra mainstream, ja kanskje til og med noe helt nytt innen litteratur - ja, jeg sier det bare som det er, innledes slik: Når Brasiliansk er det nærmeste du kommer sex, skjønner du at noe vesentlig mangler i livet ditt...

Og da er listen lagt. Derfra går det bare en vei når det gjelder sex både i bokmanus og forøvrig - nemlig strake veien til helvete.

Her er et par avisutklipp fra forrige ståhei... 





Sannheten om Lotte Marie - Usensurert, er Norges første chic-lit bok, og kom ut i 2006 og i 2. opplag i 2009.



Yes, it`s my ass!

Avisartikler om Norges beste jenteforfatter - ja tenkt det, that´s me gitt - de sier så :-) finner du her:
http://www.dagsavisen.no/kultur/article278763.ece

Bestilling og anmeldelse av den første boken om du ikke har lest den, finner du her:
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1636690

Vel lest, klem fra EasyGirl:-)

 

Ukens vin: Twin Islands Sauvignon Blanc 2010

Ja, Sauvignon Blanc er absolutt en av mine favoritter. Og når du får den så sylskarp, slank og elegant som her, så fyker jeg rett til himmelriket. Og forblir der til flaske er tom. Så jeg har to jeg:-)

 




Twin Island Sauvignon Blanc kommer fra det fabelaktige vinområdet Marlborough i New Zealand, et område som etter min mening overgår Loire der de kjente Sancerre vinene stammer fra.

Vinen er tiltalende lys, gulgrønn, og på duft smeller den til med tydelige toner av grapefrukt, urter, stikkelsbær og noe asparges. I munnen føles den som en skrap kniv i positiv forstand. Den er leskende med fin fedme i midten og god syre i avslutningen. Lang, behagelig og meget frisk ettersmak av grønne toner.

Ypperlig!! Ypperlig!!

Kos deg med denne på terrassen, eller til reker eller annen lett sommermat. Den tåler litt rockenroll.

Et annet godt alternativ fra Marlborough er en vin jeg importerte selv en gang, nemlig Marlborough Sauvignon Blanc. Jeg tror den er ute i 2011 årgangen nå. Vin med virkelig klasse! 

 

Vel unt på en deilig torsdag:-)

 

Hilsen EasyGirl

New Face for LINNEA

I forgårs gjorde min partner Gro og jeg i www.newspirit.no, et fotooppdrag for New Emotions og klesmerket Linnea, som jeg skal fronte nå fremover. Her er resultatet.

Modell, styling, hår og make up; meg/Trude Helen Hole.

Foto; Gro Storteig/New Spirit

.
.



Flere bilder kommer senere til uken.

Dette er virkelig flotte klær; klassiske, elegante, tidløse, sexy og ikke minst, komfortable!!

Rock gjerne opp klassiske stilrene plagg med litt røffere tilbehør slik vi har gjort, og husk; Less is more than nothing:-)

 

Hilsen Trude Helén Hole/EasyGirl

 




Stikkord:

Hun har ikke dusjet på flere dager...

 Oj, oj, oj!




 http://www.seher.no/899921/kristen-stewart-har-ikke-dusjet-paa-flere-dager

 

Og det har ikke jeg heller. Men er det noen som gidder å bry seg med det, eller?

Nei!

Echo Falls Cabernet Sauvignon 2010

Av en eller annen grunn, tenker jeg sommer, sosiale sammenkomster, latter og glede når jeg prøver denne vinen.

Vinprodusenten The MIssion Bell Winery i Central Valley i California har produsert vin i over 100 år og fokuserer på kvalitet. Og det er merkbart.

Echo Falls Cabernet Sauvignon er svært typeriktig. Du får liksom sommer og sol i en flaske - mye sol, noe som har resultert i en herlig duft av modne solbær og krydder. Vinen føles ukomplisert, saftig og smaksfull, med god fylde og meget fin friskhet. Den er fortsatt ung og sparker litt slik den skal, men begynner å bli harmonisk og rund i kantenen. Godt med garvesyrer løfter vinen, og fine syrer og tørr finish i avslutningen rammer det hele perfekt inn. Delikat, avmålt ettersmak.

Ja, dette likte jeg. Server gjerne litt heftig grillmat til denne karen, det tåler han helt fint, eller rødt kjøtt og italiensk, og kanskje enda heftigere mat. Oster er også en bankers, eller gjør som meg, kos dere med Echo Falls ute på terrassen en sen nattetime, uten tilbehør, kun en god samtalepartner.

Nice wine!!

I morgen skal jeg på polet, og da er denne selvskreven. Kun 99.- må du ut med for god kvalitet og en meget anvendelig bruksvin. Til sammenlikning kan jeg nevne at Vito´s restaurant på Vollen i Asker tar hele 95.- for et simpelt glass Chianti. Det er ikke akseptabelt.

Vel, sommeren er ennå ikke over, folkens. Faktisk har den ikke en gang begynt - så kos i vei med venner og familie, og nyt noe godt i glasset.

Hilsen EasyGirl:-)

 

Kjærlighet... æh?

I min siste bok skriver jeg litt om dette snodige tema, og jeg finner ikke ut av det, men kom over denne teksten skrevet av Elisabeth Engsjø, om Sissel Grans bok Kjærlighetens tre porter. Det står jo noe fornuftig her da, spesielt kan jeg kjenne meg igjen i noe under kapitellet grunnscener... 

 

 
Where is the love, where is the fucking love? Ikke der nede nei, hm, fint tregulv da, eller båtgulv. Sjøgulv??

Grunnscener

I nesten alle forhold finnes det enkelte krevende "repetisjonsøvelser" som tærer på paret - dvs. negative følelser eller "grunnscener" som dukker opp med ujevne mellomrom (f.eks. sjalusi, mistenksomhet, nedlatenhet eller unnvikelser). Disse scenene er ikke farlige i seg selv, men ifølge samlivsekspert Sissel Gran bare ineffektive forsøk fra den ene eller begge parter på å nå hverandre. Problemet er at forsøkene pakkes inn i negativitet - enten det skjer i form av klandring, sutring, nedvurdering eller frådende raseri - og at de, i grunnen gode intensjonene ikke oppfattes av den andre. Et godt råd er ifølge Gran å bestrebe seg på å forstå underteksten i ens eget og/eller den andre reaksjonsmønster. Greier man sammen å finne ut av hva grunnscenene egentlig dreier seg om og møte den andre med dette som utgangspunkt, kan man ha håp om å takle repitisjonsøvelsen bedre ved neste korsvei.

 

Kartlegge scenens syklus

Grans forslag er at man neste gang grunnscenen dukker opp, forsøker å kartlegge den når en har ristet følelsene litt av seg. Hva utløste grunnscenen denne gangen? Det er forsøket verdt å prøve å rekonstruere scenen: Hvem kastet seg fram? Hvem rygget? Hvem gråt? Hvem skjelte? Hvem ble taus? Sammen kan en prøve å få tak i selve "syklusen", så å si. Hva er det som utløser det ene eller det andre i en selv? Og i den andre? Hva prøvde man egentlig å formidle til den andre? Gran presiserer at målet nødvendigvis ikke behøver å være at konfliktene skal utryddes, men at en blir i stand til å snakke om dem uten å såre - eller regelrett skade - hverandre.

  

Farvel til våpnene - god dag til lyspunktene

Par som er inne i en kjærlighetskamp har en lei tendens til å tolke det meste som utspiller seg negativt, selv om den andres bestrebelser i realiteten er godt ment.Gran kommer med forslag til noen små grep som kan gjøre sitt til at en får øynene mer opp for forholdets kvaliteter og for det en faktisk liker hos den andre - og dypest sett i forholdet.

 

 

  • Noter deg, gjerne flere ganger om dagen, noe du har lagt merke til at den andre har gjort, som du setter pris på. Også små ting teller!

 

  • Bruk fem minutter om dagen til å fortelle hverandre om hvilke som helst følelser dere har hatt i løpet av dagen ? positive som negative, følelser som angår eller ikke angår forholdet. Slik kan man sammen øve seg opp til å snakke om følelser uten å verken gå i taket eller i kjelleren.

 

  • Ta en emosjonell sjanse: Våg å be partneren om trøst eller støtte, hvis du har behov for det. Se hva som skjer! Snakk om det hvis du ikke greier det, eller hvis ikke partneren er i stand til å gi deg det du ber om. 

 

  • Hjelp hverandre med å takle hverdagsstresset. Oppsummer dagens grunnstemning sammen, helst hver dag/kveld ved å si ?Fortell meg om din dag?. Dette skal hjelp par til å holde ytre stressfaktorer unna forholdet. 

 

  • Mange par gjør med tiden ikke stort annet sammen enn å dele seng. Ikke glem å dele andre aktiviteter og, så ofte som mulig ? trivielle som mer spektakluære! 

 

  •  Si ja til noe du alltid har sagt nei til: Gi etter for noe partneren alltid har hatt lyst til å ta deg med på. Her menes ikke f.eks. sexvarianter som skremmer en, men at en blir med på noe som betyr mye for den andre. Hva med å takke ja til en ukes telttur i Femunden ? og dette til tross for en intens teltvegring?

 

Alle kjærlighetshistorier er fulle av vendepunkt, store som små. Ved å være seg sin oppførsel og sine handlinger bevisst, kan en til en viss grad være med på å danne opptakten til nye - og denne gangen ønskede vendepunkter. 


Kilde:Sissel Gran: Kjærlighetens tre porter - Vendepunkter i nye og gamle forhold

 

Ha en aldeles kjærlighetsfyllt dag, hilsen Trude Helén Hole


Fortsatt bloggpause, men Inge Solheim... Jepp!

Jepp, jeg har som dere vet tatt opp igjen journalistikken og skriver feature og slikt for en del magasiner nå, og selvsagt med en Trude vri slik at det blir litt moro, både for dem jeg samtaler med, og meg selv. For jeg gjør selvsagt ikke ting som ikke er moro! Til det er jeg blitt for gammel til tross for mine magre 32 år. Som Sinatra sang - And I did it my way, i nå tid.

Her er en liten bildeserie fra mitt intervju med eventyrer, polfarer og ikke minst filosofen Inge Solheim. En samtale jeg har lagret på hardisken over memorable minner. For de menneskene jeg skal samtale med, er mennesker med ballast og innsikt. Og det er selvsagt min partner Gro Storteig i www.newspirit.no som tar bildene:-)

Og kan forørvig nevne at dette er i min egen lille, store ødemark - like utenfor stuedøren min - i minus 8 grader. Og Inge var sporty nok til å vrenge av seg og bli med på leken - slike menn kan vi godt like. Artikkelen publiseres i sin helhet litt senere.


Øhhh, det jeg lurte på er... skal vi se... det jeg tenkte å spørre om nå er... øhhh, skal vi ta en liten løpetur?

Juhuuuu, catch me if you can...


Show me your balls, Mr. Polfarer!


-Gi opp, bitch!                        -Aldri, aldri, AAAAAAAALDRIIIIIII!

Ps, han sa ikke bitch. Det sa jeg. Inge Solheim er en gentlemann med litt, øhhh... ur instinkter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

-Gir du opp nå? spør Inge igjen. -Nei, aldri, hrmfff... aldri, ALLLDRRIIIIIII! -Vel, sier Inge, -SPIS SNØ, ....bitch!

Ps. Han sa ikke bitch, altså!


Åhhh, min ekte polfarer helt:-)

Seeee, Gro liker også snø:-) Er hun ikke nydelig? Og nå er det jeg som tar bilde... og slik blir det da. Bra?

Jeg og min partner Gro Storteig i New Spirit tar nemlig og altså ikke bare kanongode bilder, men vi lager også kanongode artikler. Og skal du lese artikkelen om eventyrer, polfarer, filosofen, gentlemannen og urmannen Inge Solheim og se flere bilder, må du abonnere på magasinet Quintessentially. Ev. søk opp magasinet på FB.

 

Vel, ut og lek i snøen folkens - ArtofLiving kaller man slikt:-)

 

Hilsen EasyGirl

Bloggpause, litt i hvert fall

Tenkte bare å nevne for dere at det blir så som så med innlegg her, frem til ca 15 august.

 Vandrene Ulv på en fotoshoot på Rhodos.



Same, but different pics. Working hard in front of, and behind the camera this summer!

Jeg er i avslutningen i et bokmanus og skal bygge opp et par nye konsepter, i tillegg til å jobbe med www.newspirit.no, så tiden strekker rett og slett ikke til.

Men et innlegg i dann og vann blir det innimellom fotojobber og skriving etc. Kommer sterkere tilbake fra august!!

 

Fortsatt god sommer, knurrr! :-)

Hilsen Trude Helen Hole

 

Helgelandskysten, vårt vakre paradis

Det finnes et Paradis, og det er Helgelandskysten. Ikke mye kan måle seg med det langstrakte, ville og kuperte landskapet i det øyeblikket det møter det frådende havet. Og så er det lukten, lydene og lyset. Nordens Paradis.


Sol og strandliv, men ingen kameler i sikte; Johannes og jeg in action på Helgelandskysten der vi har huset vårt

Da vi var små tok vi alltid Hurtigruten når vi skulle nordover til bestemor og bestefar, fordi det var rimeligste alternativ den gang. Hurtigruten hadde da frakt som 1 prioritet, og passasjerer "fylte opp" når de allikevel skulle samme vei. I dag er det turisme, men Hurtigruten har slitt - og jeg har aldri skjønt hvorfor - alt lå jo tilrette for å skape Norsk suksesshistorie på turisme mot Paradis i nord. Kanskje stive priser og dårlig markedsføring har hatt litt å si?


Hoppende ekte sommerglede

Turister i eget land. Det er ikke alltid like lett å se skogen for bare trær. Da jeg i vinter gikk på ski i skiløypen med min lille, fire år gamle datter og ville returnere til bilen etter en halvtime, ville hun ikke snu, for hun skulle jo til skiløypa. Og da jeg forklarte at vi allerede var her, i skiløypen og hadde gått i løypa en hel halv time til og med, spurte hun noe oppgitt; -men mamma, hvor er den da? 


Strendene...

Og slik kan det være med naturen og omgivelsene rundt oss. Vi trenger ikke dra langt for å få den ultimate ferien.


Vi kan ikke bare se på fjelltoppene, vi må selvsagt opp også:-) 

Vi må øyne den selv, naturen og feriealternativene rundt oss, og er vi smarte, bruker vi også vår egen storslåtte natur - opp og ut - og suger til oss den energi og livsglede den gir oss. 




Elven, kulpen eller badekaret vårt. Her vasker vi oss og henter laks

Ja, ka du tru? Har du ikke bestilt ferie ennå, er nordland et utrolig deilig feriemål, vel og merke om du ikke higer etter knallsol hver eneste dag. Det får du forresten bare rynker av, så what´s the fuzz?


Nyt lyset og naturen, og beitende hester som vi selvsagt måtte oppå

Og Hurtigruten går nå så det suser. Turistene strømmer på og styreleder Trygve Hegnar beskriver det slik; Nøkternt sett, er det heftige greier. Bare smak på den setningen. Ganske genialt sagt, egentlig.


Nydelige strender og barn med nedsenkede skuldre

Men tror du jeg og ungene fikk plass på Hurtigruten? Nei, desverre, men det får vi til, til neste år håper jeg, bare vi er ute i god tid. Så i år blir det som i årene før, fly og leiebil. Og det er ikke ille verst de prisene en må ut med for å oppleve Nordens Paradis. Norwegian ville ha 2750.- t/r for meg og tre barn, og 4000.- for leiebil hos Hertz i en uke. Da kan en godt feriere i eget land.


Nattestemning og fullmåne, og vi er på dyresafari for å se rev, hare, oter, sel, elg, og litt mygg og knott...


Litt gråvær skader ikke, det forsterker bare opplevelsen 

Og været blir som det blir, vi reiser ikke først og fremst for sol og bading, skjønt, bade gjør vi uansett. Vi reiser for å oppleve det guddommelige sommerlyset, den storslåtte naturen, og altså lukten og lydene, menneskene og den nordlanske, deilige stemningen - og kanskje stikker vi innom Himmelblå også. 

Nå er det bare noen timer til avreise, og vi gleder oss "ti uker" som Josefine (den gang 4 år) pleide å si det når hun skulle beskrive hvor mye hun gledet seg... og det er mye det!

Fortsatt god sommer, hilsen Trude Helen Hole, alias EasyGirl :-)

Kreta 2012

Lei av dårlig vær? Ja, da hjelper det ikke med gode klær!!



Selv er jeg dritlei det norske sommerværet! Jeg er dritlei av å gå i ullsokker året rundt, fleece og varme komfortable bukser, og pulsvanter, ja, for jeg bruker gjerne dem også ettersom jeg skriver så mye og fort blir kald på hendene. Til og med i juli!!

Og ja, jeg er drit lei den dyre, smakløse norske maten.

Og ja, jeg er lei det norske stivbeinte byråkratiet, og AP regjeringens økonomiske og usolidariske disponeringer - det nylig er vedtatt å sende 1,7 milliarder til to helseprosjekter i Afrika mens våre egne syke blir nedprioritert.

Og ja, jeg er lei av å måtte kle meg inn og ned, i stedet for opp og frem. Jeg har lyst å gå med korte sommerkjoler og små sko med heler, uten å fryse. Føle tilværelsens utholdelige letthet på kroppen, og bare nyte livet, sommeren - varmen. Jeg vil ha varme! 



 Fra 33 deilige grader klokken 22 på kvelden på Kreta, til 14 kalde, regnfulle sommergrader i Oslo...

Trenger en drink jeg!

 

Fortsatt god sommer, hilsen EasyGirl :-)

Husk på dem som ikke har noen - i disse deilige ferietider

Før du drar på ferie kan det være en fin ting å sette noen kroner inn på konto til organisasjoner som virkelig gjør til og fra her i verden. Og jeg kan love deg at ferien din smaker bedre. Men selvsagt, du gjør det først og fremst fordi du lytter til hjertet og har lyst til å bidra, til å hjelpe og gjøre noe av nytteverdi.

Her er et par gode og viktige organisasjoner:



SOS Barnebyer: http://www.sos-barnebyer.no/bli-sos-fadder/?&utm_source=db&utm_campaign=Mouna2012&kampanjekode=711010

Leger uten grenser - gir humanitær medisinsk nødhjelp til mennesker berørt av væpnede konflikter, kriser, epidemier og naturkatastrofer, og til befolkningsgrupper som mangler helsetjenester på grunn av sosial eller geografisk isolasjon.

Link: http://www.legerutengrenser.no/

 

Nå blir det stille her på bloggen en stund. Ha en fin ferie alle sammen!!

 

Hilsen EasyGirl/Trude Helén Hole

 

New Emotions Fashion

Modell: Maria Beate Hitsøy

Fotograf: Trude helén Hole/New Spirit









Tralala, kjempeflotte klær!!

 

Hilsen EasyGirl:-)

Idrettsglede

Enkelte utøvere som ikke klarer å oppføre seg og som ikke har respekt for sine medmennesker, bør enkelt og greit fratas gullet!

  
Her dytter Mahiedine Mekhissi-Benabbad den 14 år gamle jenta som bare skulle gi ham en premiepose. Gullet bør inndras.


(Dagbladet): Franske Mahiedine Mekhissi-Benabbad hadde akkurat vunnet 3000 meter hinder i Helsinki, og tok en seiersrunde etter løpet for å feire med publikum. EM-maskoten, en 14 år gammel jente, Appyä ville også feire med franskmannen, og gikk bort til ham for å gi ham en veske med en premie. Av en eller annen grunn likte Mekhissi-Benabbad akkurat det dårlig. 27-åringen gikk bort til maskoten, slo vesken ut av hendene på jenta og dyttet kraftig til henne.

Nå reagerer arrangementsledelsen kraftig mot oppførselen til Mekhissi-Benabbad. -Vi har en video av situasjonen og forhåpentligvis kommer det internasjonale friidrettsforbundet til å gjøre noe med det, sier konkurransesjef Mika Muukka ifølge Expressen. Franskmannen er kjent for temperementet sitt, og det er ikke første gang han har gått til angrep på en maskot. Han gjorde noe lignende mot en maskot i EM i Barcelona.

Vel, dette er fullstendig uakseptabelt i mine øyne. Folk skal oppføre seg, enkelt og greit. Og det trenger ikke å være vanskelig å fortelle disse menneskene at respekt for andre og god oppførsel er noe som kreves - ta fra dem gullet, ta fra dem plassen de har svettet, grått og blødd for, om de ikke klarer å oppføre seg. Vanskeligere er det ikke.

Idressten skal være preget av glede og respekt, og knytte bånd mellom mennesker og nasjoner. Utøvere og trenere som ikke skjønner dette, har ganske enkelt ikke så mye i idretten å gjøre. Uakseptabel atferd må få konsekvenser. 

 


Idrettsglede og respekt, og en meget velfortjent seier.

Da er det utrolig godt å se idrett som EM kampen i går, der spanjolene utklasset et slitent Italia. Spanjolene var dyktig på presisjon og på å posisjonere seg mellom italienerne som ikke klarte å henge med, og laget hadde mye fart og energi, og ikke minst vilje til å vinne. Den store, stolte nasjonen viste klasse ved å vinne 4-0. Deretter viste spanjolene en enorm glede, varme og respekt for sine medmennesker og motstandere. Det varmet også alle oss som så på, og idretten fungerte som den skal.

Hilsen EasyGirl

Snart reiseklar??

_Barn på tur_ i Thailand=

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SE REISE-VIDEO



Her er Trudes beste reisetips

-Legg igjen sminken hjemme og vær spontan og leken, tipser Trude Helén Hole.

I tredje episode av nett-TV-serien Barn på tur, kan du se Trude og hennes tre barn finne roen i Thailand - dra på elefantsafari, herje i havet, utforske thaikjøkkenet og kose seg sammen i kveldsmørket.

Reisevant familie

Tidligere har Trude hatt barna med til Egypt, Hellas, Portugal, Kanariøyene, Mallorca, fastlands-Spania, Danmark og Nord-Norge.

-Vi pleier alltid å ha det fantastisk fint på tur sammen. Portugal er et land jeg særlig vil anbefale til aleneforeldre. Egypt kan derimot være en utfordring, i hvert fall i matveien, påpeker Trude.

Imøtekommende

Det kan være betryggende å vite at Thailand har et godt helsevesen, i hvert fall på turiststedene.

Familien Hole mener ferien på Khao Lak er noe av det beste de har opplevd.

-Både ungene og jeg merket det med én gang vi var ute av flyet: Vi fant den roen og sinnsstemningen som er så viktig å ha på ferie. "Alle er jo så hyggelige og snille, og så smiler de så mye" kommenterte ni år gamle Johannes etter et døgn. Det er ingen selvfølge at gutter på hans alder reflekterer over mennesker og deres væremåte. Men det var slik det var.

Én bag på deling

Programleder for Barn på tur, Silje Larsdotter Hådi, fikk hakeslepp da hun så hvor lite Trude og barna pakket med seg til ferieuken i Thailand.

-Bare én liten bag. På deling til alle fire. Det var alt de hadde med. Helt vilt! sier Hådi imponert.

-Man blir aldri så skitten som man tror, poengterer Trude. -Det går fint å bruke samme t-skjorte flere dager på rad. Og hvis man har med litt vaskepulver, tar det ikke lang tid før skitne klær er rene og tørre igjen. Ikke minst i Thailand, hvor kveldene er så varme.

Her er flere nyttige tips til reiseforberedelser, pakking og selve flyturen med barn.

 



BARE MORO: - Alt jeg ønsker på ferie, er å leke og ha det gøy med barna mine, sier Trude.

I barnas tempo

Trude tilhører ikke dem som fyller reisebagen med makeup eller hårprodukter når hun skal på ferie.

-Hva skal jeg med det, hvis alt jeg vil er å leke og kose meg med ungene? Det meste vi gjør må være på deres premisser, og skje i deres tempo. Når barna kommer løpende og vil ha meg med ut i sjøen, så kappløper vi ut, sier Trude.

-Foreldre bør unngå å dytte på slike muligheter når de først dukker opp. Litt for ofte sier de "skal bare", for eksempel lese ferdig et kapittel i boka først. Trikset er å være spontan og leken, og ferien blir en berikelse for alle.

Barnas behov

-Men hva med shopping, dere hadde vel litt ekstra plass i bagasjen for dét?

-Når jeg er på tur med barna, må deres behov stå i sentum. De ville kjede seg hvis jeg dro dem med ut for å shoppe. Jeg liker det ikke selv engang, sier Trude.

-Men det er klart at ungene lar seg begeistre av markedene. Så vi blir gjerne enige om én kveld til felles shopping. Da får de en pott med penger som de fritt kan disponere, samt et regnestykke for hvor mye de bør klare å prute. Slik får barna et forhold til penger og kultur, og opplever gleden ved å føle at man har gjort en god handel.

Kompromisser og regler

Trudes barn er henholdsvis 5, 9 og 11 år gamle. Da må det nødvendigvis inngås kompromisser på tur. Ingen kan få dekket sine behov hele tiden.

-Hvor enkelt det er å reise alene med barn, avhenger av hvilken kustus man har på dem. Jeg føler meg trygg på mine. De er reisevante, ganske selvstendige og aksepterer at de må følge opp det ansvaret jeg gir dem, sier Trude.

Grensesetting for barn er en kunst som Trude har erfaring i, ikke minst på tur:

-Før vi drar på ferie, blir vi i fellesskap enige om hvilke regler som skal gjelde på turen. Regel nummer 1 er alltid at vi skal være hyggelige og hjelpsomme mot hverandre.

 



ULIKE BEHOV: Barna i familien Hole er 5, 9 og 11 år gamle. De har ikke alltid samme behov, og da må det kompromisseres.

Trudes blogg fra Thailand

Mens Trude Hole var med barna i Thailand, skrev hun en serie blogger om ferieoppholdet:

Blogg 1

Blogg 2

Blogg 3

Herlig / farlig

Maten i Thailand er langt mer spennende - og risikabel - enn på de fleste charterdestinasjoner i Europa. Thai-kjøkkenet er høyt elsket. Men faren for å bli matforgiftet krever visse forholdsregler.

-Vi styrte unna salater, frukt uten skall og iskrem i boks. I tillegg hadde jeg mageregulerende tabletter på lur, forteller Trude.

-Én ting er om barna blir syke. Men ekstra utfordrende blir det hvis jeg som eneste voksne skulle bli slått ut. Jeg er alltid ekstra forsiktig med hva jeg får i meg når jeg reiser med barn, og har aldri blitt matforgiftet på familieferie, sier Trude.

Gode buffeter

Både i Thailand og andre feriesteder har hun vært opptatt av å la barna utforske den lokale maten.

-Thaimat trenger ikke å være for sterkt for norske barn, for kryddernivået styrer man selv. Mitt tips er å finne spisesteder som tilbyr gode buffeter. Da kan ungene teste ut mange forskjellige typer kjøtt, fisk og grønnsaker, plukke med seg det som ser fristende ut og smake litt av hverandre.

Alt inkludert

Trude anbefaler dessuten hoteller med all inclusive-tilbud til foreldre som reiser alene med barn.

-Det blir mindre stress når man får alt på ett sted. Familien kan konsentrere seg om å slappe av og ha det moro sammen. Neste gang vi reiser til Rhodos i juni - har vi også bestilt all inclusive. For vi må jo sikre oss en skikkelig sommer med sol, latter og glede.

Byline slutt. 

Da gjenstår bara å ønske god ferie alle sammen, hilsen Trude Helén Hole :-)

Askepott og prinsen møter Dronningen

Og vi skulle bare ut etter en øl...

Så her er vi da, og jeg som ikke fant et sted å spytte ut snusen... Blikke snasen av det vettø!

 

Trude Helén Hole 

Ja, ja, jaaaaaaa! Jeg vil bli avhengig!!

 

Avhengighetsskapende trening

 

Hvorfor er det noen mennesker som påstår at de er avhengige av å trene, mens du må klatre over dørstokkmila gang på gang? Skjønnerikkeno jeg, men sier bare jajaja.... er det noe jeg vil bli avhengig av, så er det trening!! Men nå mangler jeg plutselig en tå negl, sett slikt??

 



Ri uten sal, kan jeg fortsatt gjøre, vel og merke om jeg finner en hest... Her med gutten min Johannes.

All trening fører til økt endorfinproduksjon ? som hjelper deg til å fortsette treningen. Endorfiner er nemlig lykkehormoner som kroppen selv produserer når vi ler, ved seksuell aktivitet, ved smerte og når vi trener. 20 minutters god trening utløser endorfinene i kroppen din, og er med på å gjøre deg avhengig av mer trening ? og mer lykkefølelse. De beste treningsformene for å påvirke endorfinproduksjonen er sykling, jogging, skigåing og kraftig vektløfting, men de utløses også ved lettere trening. Er du skikkelig bitt av basillen, kan du til og med oppnå "runner?s high", en ekstaseaktig følelse man kan få etter 35-40 minutters intens trening. Og det er bare helt knall!!

Selv har jeg nå som jeg endelig har fått ånden over meg og fått løpt en til to ganger i uken i to uker, jippi..., klart å fått sparket av meg tåneglen! Og det nå som jeg er i siget og rett og slett bare gir faen i ekornet som bombarderer meg med nøtter hver gang jeg passerer ham i helvetesbakkene i skogen - men skogen er faktisk fri for alle! Det forsøker jeg å si til ham på en fin måte, men det er ikke sikkert han skjønner norsk, eller muligens er døv... 

Bare se! (Bevis 1)


Se så... ekkelt!! Så nå får jeg ikke løpt på noen uker og ekornet får ha skogen sin i fred! Typisk eller??

Jeg var altså på vei hjem fra Bar 1 Tjuvholmen etter litt uskyldig vinkos med noen venninner, da noen sparket av meg tåneglen. Jeg så plutselig MYE blod på gulvet, SKIKKELIG mye blod og ropte: Gro, noen har SKADET seg! Blodet fløt utover hele gulvet, overalt, skikkelig grisete, og deretter så jeg tåen min i pissevinkel. Ante ikke at en kunne blø så mye jeg, og så dunk, besvimte akutt og voldsomt. Ble deretter bært ut som en slaktet elgku, sikkert veldig vakker og ven i besvimt tilstand - mulig jeg siklet litt, og det ble ringt etter ambulanse og greier. Sikkert på grunn av alt sikkelet.

Venninnen min Gro var så snill å opplyse da jeg kom til meg selv at det var veldig mange kjekke gentemenn der på stedet som gjerne ville hjelpe en tåløs jomfru i nød og gi meg munn til munn og slikt når jeg lå der helt bevisstløs og kaldsvettet, og bare det i seg selv er jo helt typisk min flaks. Tenk å være bevisstløs når noen endelig gidder å ta seg bryet å bære meg og kysse meg!!

Vel, jeg kom altså til meg selv og sa; Fuck that toenagl or something, wanna go home in taxi til 700 spenn! Og slik ble det! Ingen gratistur i ambulanse, fordi when I wanna go home, I wanna go home, som jeg ville det før noen sparket av meg tåneglen. Og nå gjør det jævlig vondt og ingen sko passer og jeg får ikke trent. Fine greier!!

Så altså, ser du hvor fort livet ditt kan ta en ultrabrå vending, eller? Be aware is the message here, be aware! Before you know it, a toenagl is gone! 

 


Men jeg har jo alltids mine 25 år gamle slaggstøvler. Og de skal beskytte meg i kveld, tenker jeg!! Her med Anne. The show will go on!

Vel, en liten pause på to uker nå, så tenker jeg at vi er i gang igjen med trening, og da mener jeg virkelig i gang. Igjen...

 

Link til resten av artikkelen: http://abilica.digitalebilag.no/wip4/slik-blir-du-avhengig-av-trening/d.epl?id=1208252&utm_source=VG&utm_medium=bilag&utm_campaign=circle

Link til min gode venninne som er avhengig and getting there, nemlig Anita Nordås Kildahl: http://anitabackinshape.blogg.no/1340976112_man_kan_gjre_litt_eks.html

 

Hilsen tåløs EasyGirl, snart treningsklar... juhuuu:-)

 

Hillary - norske kreftpasienter // 500 - 0

Heia Norge! Vi er verdens beste land å leve i, landet som gir og gir, landet der alle er ærlige og snille mot hverandre, der høy moral og gode verdier er styringsverktøy. Men saken er den at vi er ikke bedre enn andre, tvert om. Vi er et korrupt land - la det synke inn - og det blir ganske tydelig for dem som nå etterhvert trekker opp nisseluene sine og ser seg litt rundt.


Hillary, you and me, Hillary! You and me. By the way, my name is Jonas. Jonas with a J for Jonas.

Det er nemlig ikke bare i næringslivet det blåser hardt, albuer benyttes og penger flyttes under bordet. Vi har politikere som meler sin egen kake på samfunnets bekostning. Kameraderi råder og integritet korrumperer. Audun Lysbakken er jo et lysende eksempel. Og Jonas Gahr Støre som med sin dualisme, manglende leveranser som statsråd og evne til å skille privatliv fra jobb, fremstår nå mer som en rik gallionsfigur enn en politiker. Dette illustreres tydelig ved regjeringens pengebruk det siste året, der fornavn og vennskapsbånd er avgjørende for hvor pengene plasseres.

 

Støres personlige lommebok

Utenriksdepartementet ga i november 2008 seks millioner kroner i støtte til stiftelsen Centre for High North Logistics. Prosjektet er initiert av milliardæren Felix Tschudi som er nær venn av utenriksminister Jonas Gahr Støre. Verken Støre eller UD vurderte Støres habilitet overfor Felix Tschudi. At slike økonomiske disponeringer foregår ukritisk i et system som er gjennomsyret av regelverk er forunderlig. Er UD i dag er et gjennompolitisert PR- og reisebyrå for å fremme statsrådens personlige karriereutvikling?

Dette kan beskrives med ett ord: Kameraderi! Habilitet bør i aller høyeste grad også gjelde politikere. Det er et faresignal når politikere opptrer som om de er en stat i staten og på eget forgodtbefinnende beslutter hvor norske midler skal gå. Våre skattekroner skal ikke misbrukes og bruken bør vurderes med skikkelig konsekvensutredninger. Kjøp av innflytelse, støtte og makt kan dessverre fort bli en del av dette om ikke rammer følges.

På spørsmål om hvorfor ingen i forkant vurderte habilitetsspørsmål i denne saken og andre, er svaret ganske enkelt. Når politikere kan bryte reglene og ikke en gang trenger å beklage, og regelbrudd aldri gir konsekvenser - er det ikke nødvendig med konsekvensutredning i forkant. 

 

Hillary - norske kreftpasienter // 500 - 0

Et annet eksempel på regjeringens forunderlige økonomiske disponeringer er nylig omtalt i media. I Norge må kreftopererte kvinner vente i opp til ti år for å få rekonstruert brystene sine. Andre kreftsyke har nå fått nei til vaksinen som kan forlenge livene deres. AP regjeringen synes ikke disse livene er verdt å bruke penger på, men derimot å gi Hilary Clinton 500 millioner kroner til et privat helseprosjekt i Afrika er uproblematisk! 

Det er farlig å spekulere, men er det slik at Stoltenberg og Støre ser denne disponeringen som mer formålstjenlig i forhold til å fremme sine potensielle personlige karriere og renommé i utlandet? Internasjonalt kameraderi? I følge Dagbladet er Hillary Clinton på fornavn med "Jonas" og det er muligens verdt noen hundre millioner. Fru Clinton la vekt på hvor fruktbare og fornøyelige samtalene med "Jens og Jonas" hadde vært - jeg ser den.

At fru Clinton uten å blunke får 500 millioner et privat prosjekt i Afrika, mens 24 år gamle kreftopererte Ida H. S. Nilsen ikke får rekonstruert brystet sitt på kanskje ti år, kreftpasienter ikke får livsforlengende vaksine og eldre mennesker fryser i hjel utenfor døren sin fordi de ikke har fått sykehjemsplass, bare for å nevne det også - alle norske skattebetalere - bør begrunnes.

Jeg vil anta at 500 millioner ville ha hjulpet en del pasienter her hjemme. Regjeringen bør derfor snarlig komme med en skikkelig forklaring på hva som ligger til grunn for disse økonomiske disponeringene. Å bortforklare dette med at pengene er tatt fra forskjellige budsjetter holder ikke. En skattekrone er en skattekrone - et liv er et liv.

Forklar dette til Ida H. S. Nilsen. Hun heter Ida til fornavn.

Byline slutt.

 

Trude Helén Hole, www.artofliving.blogg.no

Forbud mot pappvin... nei, jeg bare kødda!

Kjersti Toppe (Sp) har fremmet forslag om å forby pappvin fordi: «Pappvin kan føre til økt forbruk fordi det gir anledning til å ta et glass vin eller flere oftere, fordi man ikke trenger å åpne en flaske.» 


MOT PAPPVIN: Kjersti Toppe (Sp) er opptatt av vi skal slutte å drikke pappvin.

Jeg ville vel trodd at viktigere saker burde prioriteres og fremmes, men den gang ei. Her hoster vi opp pappvinforbud, et forslag som forslagsstiller selv anser som urealistisk... Skjønner??

Konsekvensutredning er et ord jeg liker - det er ikke dumt å tenke litt før en snakker eller handler.  Å slenge ut håpløse og lite gjenomtenkte forslag i tide og utide, resulterer selvsagt i at velgerne mister tillitt til politikerne. Signalet som sendes ut er at politikerne ikke vet hva de driver med, og det sløses med tid og ressurser. Agurktid?

Heldigvis kan det se ut til at den yngre garde i Senterpartiet besitter litt mer fornuft i følge Dagbladet:

"Senterungdommen er dypt uenig i Senterpartiets ruspolitiske talskvinne Kjersti Toppe om å forby pappvin. Leder Sandra Borch går hardt ut mot debattforslaget og mener det bør være andre ting som er viktigere å fronte i en rusmelding enn et forbud av pappvin.

-Dette er et latterlig forslag som bare fører til irritasjon hos folk. Dessuten tror jeg ikke dette tiltaket vil føre til mindre alkoholproblemer. De som dessverre har slike problem får tak i den alkoholen uansett, og vil nok drikke annet enn vin.

Borch mener det ikke er vin som er hovedårsak til alkoholproblemene som finnes i dagens samfunn, og mener andre tiltak bør debatteres først.

-Hvor mange er det ikke som har en dunk vin stående hjemme i skapet, det må da være mye bedre å ta seg et glass av denne enn å åpne en flaske å måtte drikke hele. Mange drikker i dag et glass vin til maten eller til kvelds. Det må de få lov til, mener lederen av Senterungdommen."

 

Ja, det må de få lov til. Heia Borch og sunn fornuft!!

Hilsen EasyGirl på en mandag

 

Link: http://www.dagbladet.no/2012/06/24/nyheter/poltikk/debatt/pappvin/vin/22268086/

Les mer i arkivet » September 2012 » August 2012 » Juli 2012
ArtofLiving

ArtofLiving

43, Bergen

Jeg heter Trude Helén Hole og er en eventyrlysten jente som er bevisst på å oppleve livet, ikke bare leve det. Som med deg er jeg min egen lykkes smed. Jeg skaper selv livet mitt, og det livet jeg skaper, skaper meg. Det er dette jeg kaller ArtofLiving.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits