Europas lengste og hardeste ritt!

Rustikk rideferie; Fjelltopper og endeløse sletter, rasende fosser og nervøse bekker i et stadig skiftende landskap. Søvnige middelalderbyer og ikke minst - heftige hester. Frister dette? Da er det bare å sale på.


Tone og meg på hingstene Alex og Fosco.
 
Vi blir hentet på flyplassen i Barcelona ved "den offisielle møteplassen" i terminal B, som kjennetegnes av en gigantisk og ruvende hestestatue. Den svære, muskuløse statuen får oss nesten til å angre ferievalget, for på et slikt mylder av muskler og uante hestekrefter skal vi tilbringe de kommende dagene. Med sommerfugler i magen innser vi at ferien innebærer en viss risiko for liv og lemmer, men nå er det for sent å snu.

Ved møteplassen hilser vi blygt og forventningsfullt på resten av følget og setter oss inn i minibussen som i løpet av to timer skal føre oss opp til ranchen Can Jou. En halvtime fra ranchen blir vi møtt av eieren, engelskmannen Michael og hans spanske kone Rosi. Veien videre er nesten ufremkommelig, så vi blir derfor omplassert i to biler med firehjulstrekk. Deretter bærer det oppover den bratte skråningen med stup både over og under, på en vei som er halvveis forsvunnet etter det siste regnskyllet. Vi puster dypt, lukker øynene og åpner dem ikke før Michael sier, -well girls, we made it!


Can Jou ligger øde og høyt til i fjellene i Catalonia, nord-øst i Spania
. Utsikten er enestående og strekker seg langt utover Pyreneenes snødekte topper. Gården bærer preg av hardt arbeid, historie og tradisjon. Et sted som dette er kostelig, så det er i dyp ærbødighet vi vrir om nøkkelen og entrer det flotte, gamle værelset med tilhørende smijernsbalkong og nydelig fjellutsikt. På gården finner vi også et utendørs svømmebasseng, og vi vurderer et lite bad, men en nydelig duft lokker oss mot kjøkkenet hvor vi blir møtt med smil og latter. Vi får beskjed om at middagen snart er klar, og at vi i mellomtiden kan hvile ut med en lokal øl ute på terrassen. Og ute på terrassen, med en iskald øl i hånden, nyter vi synet av hestene der de boltrer seg lekent i den fine kveldssolen.

 Foto; Trude/Over tusen år gammel bro.

Fra fjell til hav. En halvtime senere sitter vi ved matbordet hvor det råder en inkluderende og familiær stemning. Og etter dessert er det tid for presentasjon av deltakere og rideferdigheter slik at Mick kan plukke ut de hestene han mener vil passe til hver av oss. Ingen skryter direkte av rideferdighetene sine, selv om det tydelig kommer frem at det er erfarne ryttere som skal på tur. Alle ønsker nemlig en rimelig løpsvillig hest, men som også er lett å stoppe! Jeg har på dette tidspunktet fått i meg to øl, og er ikke like lett å stoppe når det er min tur, så jeg forteller Mick at jeg vil ha en; Fast, forward going stallion!

Det er notert, svarer Mick med et smil, og jeg angrer allerede. Jeg skal få ynglingshesten hans, Fosco.

Flere ryttere ankommer utover kvelden, men de skal bli boende på ranchen og ri dagsturer. Stjerneritt kalles det, for hver dag går turen i en ny retning. Gruppen vår på ti personer skal på et ritt som heter "Fra fjell til hav", og vi skal tilbakelegge over 230 kilometer i løpet av seks dager. På hesteryggen skal vi klatre over 1200 høydemeter før vi setter kursen nedover mot kysten og Middelhavet, hvor høydepunktet blir en vill strandgalopp. Men akkurat nå er det mat og vin, og godt selskap som teller.

I morgen venter Fosco og 230 harde kilometer på hesteryggen. Fortsettelse følger senere:-)

2 kommentarer

Trine Marie Johansen

19.03.2010 kl.15:27

Jeg måtte selge hoppa mi da jeg begynte å studere og har ikke hatt tid til å ri etter det. Jeg savner det virkelig og har bestemt meg for at så fort utdanningen er ferdig blir det småbruk og hest i hus :) Poenget er vel at jeg må si at jeg er misunnelig på deg og din helt fantastiske rideferie! Kos deg og nyt det for alle oss andre hesteelskere hjemme i Norge!

ArtofLiving

19.03.2010 kl.17:24

Jepp Trine Marie, det er helt suverent:-)

Skriv en ny kommentar

ArtofLiving

ArtofLiving

40, Bergen

Jeg heter Trude Helén Hole og er en eventyrlysten jente som er bevisst på å oppleve livet, ikke bare leve det. Det gleder meg å tenkte på de opplevelser på godt og vondt som jeg fortsatt har i vente og som jeg kan vokse på. Og som med deg er jeg min egen lykkes smed. Jeg skaper selv livet mitt, og det livet jeg skaper, skaper meg. Det er dette jeg kaller ArtofLiving. Kontakt: truhole@hotmail.no eller www.newspirit.no.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits