Rett fra hjertet

Foto; Trude/Lykkja

Da jeg stod opp i dag, var det opphold, deretter begynte det regne, og s gikk det stille over til sn. Slik er livet ogs. Stadig i endring.

Jeg derimot,holder fast ved vre prinsippfast, kanskje litt for mye til tider nr jeg har ftt tenkt meg om i ettertid. Men det er slik jeg er og alltid har vrt. Jeg er tro mot meg selv, mine tanker og min integritet. Det er min leveregel. vre tro mot meg selv er et holdepunkt som er urokkelig uansett vr og vind. Det er utelukkende meg selv som bestemmer kursen, og det er meg selv som velger om denne regelen skal brytes eller ikke, og ingen andre. Det er valgets kval.

De siste rene har jeg tatt noen valg som utvilsomt har ftt konsekvenser, bde privat og p jobb. Noen konsekvenser er selvsagt positive, andre srdeles tffe og har til tider fltes knusende, men felles for dem begge er at de er forventet og er et resultat av et bevisst valg jeg har tatt.

De positive forventingene og konsekvensene surfet jeg lett igjennom, og tenkte hver gang; flott, jeg gjorde det eneste rette.

De negative konsekvensene, ja jeg visste som sagt at de ville komme, men ikke i hvor stor grad eller hvor mye de ville pvirke meg og mine omgivelser, de kom og jeg tenkte; n er jeg ute av kontroll. Jeg har den ikke lenger. Min evinnelige kontroll.

Kropp og sinn har nr dette skjer, uavhengig om det er et resultat av bevisste valg eller omstendigheter jeg ikke rder over, reagert p sin egen mte. Den flger ikke min fornuftige og kontrollerbare tankegang, men finner sin egen vei gjennom en naturlig og ndvendig prosess jeg selv ikke kan styre.

Det er tungt nr det str p, nr jeg kjennerjeg er ute p glattisen, at roret glipper og jegm gi slipp p styringen. La sorgprosesser slippe til ogla fortvilelsen noen ganger f innpass, kjenne p det, fle det, la usikkerheten gnage vilt i ryggmargen, ogvakle videre. Prve finne et holdepunkt i mrket, for s plutselig kjenne den lille varmen, se det spirende lyset, og vite at n endrer det seg, n snur det. Endelig erkjenne at det er overvunnet, kursen er tilbake og jeg str ved roret der jeg hrer hjemme.

Styre mitt eget liv igjen. P vei oppover.

Jeg lander alltid p beina. Uansett. Det er nr fortvilelsen er som strst at jeg erkjenner at styrken jeg bygger ved kjenne p den, er uerstattelig.

N er jeg kommet til et nytt veiskille basert p mine siste erfaringer. Jeg skaljenke p trofaste prinsipper, p kontroll- og styringsbehovet. Jeg skal pne opp for omstendighetene, la meg bli pvirket i strre grad, bygge ned muren, forsvaret, la andre ta roret og vise vei, vge slippe dem til og inn. pne opp for bli sret.

Jeg vet det jo n, at jeg alltid lander p beina. Kommer styrket ut av det. S jeg har ingen ting tape p et veiskille og endre min innstilling til livet n. Det er tid for det n,kjenner jeg, det var det ikke fr, men er det n, til ta et nytt valg - slippe kontrollen og pne opp hjertets dr.

Trude 21.03.2010

2 kommentarer

20.04.2010 kl.13:10

S flott du er !

ArtofLiving

20.04.2010 kl.13:51

Hei Anonym, tusen takk! Det var hyggelig hre. Ha en riktig fin dag, hilsen Trude :-)

Skriv en ny kommentar

ArtofLiving

ArtofLiving

40, Bergen

Jeg heter Trude Heln Hole og er en eventyrlysten jente som er bevisst p oppleve livet, ikke bare leve det. Det gleder meg tenkte p de opplevelser p godt og vondt som jeg fortsatt har i vente og som jeg kan vokse p. Og som med deg er jeg min egen lykkes smed. Jeg skaper selv livet mitt, og det livet jeg skaper, skaper meg. Det er dette jeg kaller ArtofLiving. Kontakt: truhole@hotmail.no eller www.newspirit.no.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits