Opera by day in Oslo, or Sydney by night?

Det er relativt ironisk, men det måtte en utvandret sørlandsjente til for å få samlet oss andre trofaste Oslo innbyggere for første gang på Operahuset. Og spørsmålet er; kan vi få en harbour som Sydney? Sjekk bildene nederst.
 
 
Turistene Elena Haugen og Anette Nyquist.

Etter hvert som vi dinglet inn en etter en, var den første heisan - frasen; så bra, her har jeg aldri vært før! 

Men nå var vi altså her at last, alle som en. Vi satte oss ute ettersom været var så pass behagelig, slik at vi kunne nyte sjøen, livet og kulturen, eller atmosfæren som dog ikke helt har satt seg i restauranten ennå. Men når 8 jenter sitter rundt et bord, blir det atmosfære, like it or not.

For Operahusets og restauranten sin del, så tror jeg nok at disse med den beliggenheten og den flotte rammen rundt, lett vil kunne bygge opp en god, elegant men folkelig atmosfære til glede for både turister og lokale innbyggere, store som små.



To barnehager var på tur og slo seg ned for å innta lunsj, og barnefamilier, spenstige og trendy kvinner (altså oss), turister, forretningsfolk og kjærester var mikset sammen i en herlig salat.

Operahuset slik det fremstod for meg onsdag 26.05.2010 var et sted for alle, og jeg håper det forblir slik. 

Vel og merke; restauranten trenger å holde servicenivået oppe og prisene nede. Prisene var forresten helt greie og ikke avskrekkende. Et pluss for det. Servitørene av arten blonde hunnkjønn bør derimot ta seg et smilekurs. Tross alt, de representerer Norge og restauranten, og rundt 60% av gjestene var turister. Vi ønsker jo å fremstå som smilende og imøtekommende, og ikke et marmorpolert, glatt og frosty folkeslag, gjør vi ikke? 

Klart det.
 
Men på den annen side, det er kanskje for mye forlangt. Nasjonalfølelsen uteblir muligens en smule i og med at servitrisene var svenske og blonde. Og kanskje tjener de dårlig i tillegg, ikke vet jeg.
 
 
Hele turistgjengen samlet. Fotograf; ukjent, men hyggelig servitør.

Derimot var vår servitør, en ung og spenstig hann av norsk avstamming riktig så hyggelig. Kanskje han tjener mer?? Han stilte seg i hvert fall til disposisjon når vi trengte det, og det gjorde vi ofte, og var en riktig trivelig vert og representant for Operahuset.

Og selvsagt skulle vi alle ha bilder
. Ingen av oss hadde jo vært der før, bortsett fra vår kjære utflyttede sørlending Anette Nyquist som de siste tre årene har bodd i Asia av en eller annen merkelig grunn. Hun hadde selvsagt vært der tidligere på sine Norges besøk. Selvsagt. 

Men bilder ble det i massevis. Servitøren klikket smilende i vei for den ene etter den andre; mitt kamera nå, og så mitt, vent litt, du må ta et med mitt også, og når sant skal sies så var det i grunnen ikke rart, for vi var vi jo i lokal forstand turister vi også ettersom ingen av oss opprinnelig er fra Oslo, men smidige, elegante innflyttere.

  Fiskesuppen var like god som den var innbydende.

Og maten var det ingen ting å si på. Det gikk i blåskjell, diverse salater og en nydelig fiskesuppe for undertegnede og frk. utflyttet Nyquist. Slurp, slurp. Det bare ble slik, for dette var nam, nam. Og kamskjellet i suppen var faktisk hakket hvassere enn kamskjellet jeg fikk på Teaterkafeen for rundt en måned siden, noen timer før Andrea Concelli konserten for å være helt nøyaktig. Og noen liker jo det.  

Jeg likte meg svært godt der må jeg innrømme, muligens fordi jeg fikk klare assosiasjoner til mitt kjære Sydney. Det hvilte en avslappet, internasjonal atmosfære over den hvite plassen, oversiktlig, klassisk og ren. 
 

Sydney by Night; Her er bilder jeg tok av Operahuset i Sydney i 2007, skjønner? 

Det er ingen ulempe om Oslo kan tilby et Operahus by Night som dette, når området om noen år er ferdig stilt. Men det viktigste er jo faktisk at bygningen benyttes, ikke hvordan den ser ut. At en verdensartist som Andrea Bocelli ble plassert ut på et halvfull Telenor Arena er for meg komplett uforståelig. Les mer her; http://artofliving.blogg.no/1270827693_andrea_bocelli.html


Dette er bare vakkert, ikke sant? 


I Sydney Harbour er det bare å nye stemningen og livet; ArtofLiving. Kan vi få det slik i Oslo??

   
Og vel hjemme igjen. Operahuset er ypperlig for kjærestepar. La bilen stå og enjoy life!!

Vel, takket være emigranten vår fikk vi alle besøkt Operahuset, to år etter ferdigstillelse. Men så er det jo en kjensgjerning at vi ikke besøker attraksjonene vi skryter så mye av, selv. Men jeg må gledelig konstatere at dette er et sted jeg gjerne kommer tilbake til, og da lar jeg bilen stå hjemme slik at jeg kan nyte et glass Chablis eller en Sauvignon Blanc i vannkanten. Vel besøkt!!

Alle bilder er tatt av meg;  Trude H. Hole/copyright

Her er link til Operahuset; http://www.oslosurf.com/innhold/00000466.shtml 

















2 kommentarer

peggysue

28.05.2010 kl.00:37

"She Lies" heter den skulpturen i sjøen i bakgrunnen.Siden vi ikke hadde med Guide kan jeg fortelle at jeg har lest at det er et skulpturelt verk som er tredimensjonal tolkning av Caspar David Friedrich?s maleri, Das Eismeer. Kunstneren sier hun har ?oversatt? maleriet til dette monumentale skulpturelle verket. She Lies er bygget med blant annet glass som har egenskaper sammen med vær- og lysforhold for å endre opplevelsen av skulpturen. Jeg lurte mest på om når en båt ville kresje i den og om det kom til å skje ;-)

ArtofLiving

28.05.2010 kl.09:29

Så flott. Likte egentlig den skulpturen jeg:-) Navnet "She Lies" på noe som stadig er i endring passer jo godt.

Skriv en ny kommentar

ArtofLiving

ArtofLiving

40, Bergen

Jeg heter Trude Helén Hole og er en eventyrlysten jente som er bevisst på å oppleve livet, ikke bare leve det. Det gleder meg å tenkte på de opplevelser på godt og vondt som jeg fortsatt har i vente og som jeg kan vokse på. Og som med deg er jeg min egen lykkes smed. Jeg skaper selv livet mitt, og det livet jeg skaper, skaper meg. Det er dette jeg kaller ArtofLiving. Kontakt: truhole@hotmail.no eller www.newspirit.no.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits