Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede

N har jeg nettopp lest Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede, av Jan Wiese, og dette er en av de vakreste bker jeg noensinne har lest.

Vi befinner oss i hymiddelalderens Italia, p et torg i en liten by ved Adriaterhavet. I denne lille byen lar den unge kvinnen i boktittelen klrne falle som en kjrlighetserklring til en mann hun ikke kjenner, en hun aldri har pratet med, men kun betraktet i smug, en hun vet har neglisjert henne. Midt p torget stopper hun opp mellom alle menneskene, like foran ham og hans venner, og lar klrne falle. Og slik str hun naken foran ham, til spott og spe og beundring. Overraskende, syndig, vulgrt og vakkert. Hun gjr det for vise ham at hun er til, at hun lengter, at hun er hun, at hun vil ha ham, at hun vil han skal se henne.

Det hele er s ubeskrivelig vakkert fortalt at det kan ikke gjenfortelles.

Men jeg har et dikt som jeg skrev fr jeg leste denne boken. Og disse sammenfaller p en underlig mte, synes jeg. Jeg skrev det diktet til min elskede og str ganske s avkledt tilbake, bokstavelig talt. Og diktet finner du her, s kan du bedmme selv p en slik vakker kveld som denne;http://artofliving.blogg.no/1307139888_jeg_str_her_naken_og_.html

Han sjokkeres like mye som alle andre der de to str der og stirrer p hverandre, midt p torget, hun totalt blottet for alt av re, han kledt i all makt en kan drmme om. De str der helt alene i den store menneskemengden som begynner hne henne. Men nr han str der og ser p henne, der hun krymper seg, ser motet hennes, beslutsomheten hennes, vel vitende om at det kan fre til hennes dd, hner han ikke. Han gr til henne. Og historien slutter ikke der. Scenen overgs senere i boken. Men det hele begynner noenlunde slik;

En middelaldrende bibliotekar i Roma er fengslet for en forbrytelse leseren enn ikke kjenner. Med utgangspunkt i et vakkert maleri leser han seg tilbake i historien og oppdager fortellingen om bildets tilblivelse. Etterforskningen tar ham til middelalderen, der en ung kunstmaler og hans vakre modell kommer til en smby for male en ny altertavle til kirken. Sentralt str ogs byens historiefortellersom ogshar en fortid.

Boken skildrer voldsomme kreftene som tar tak i menn og kvinner; begjr, kjrlighet, hovmod og sjalusi, alt som ogs er essensielt i dag og en del av en eksistensialistisk diskusjon: Hva skal vi la styre livene vre?

Boken har tre fortellerstemmer som flettes sammen, og med det skapes den kompleksiteten en slik vakker bok trenger for ikke virke plump. Boken har visstnok appellert spesielt til unge mennesker som meg, som bare er 32-34 r, og det kan jeg godt forst. Men sannheten, mener jeg, er at denne boken appellerer til mennesker generelt, p tross av alder og kjnn. Og jeg vet at slike flelser som beskrevet, m tas, fles p og leves med, og det er ikke gjort som 20 ring. For kunne skrive en slik bok, kreves alder.

Jan Wiese er en kunstner.Han maler ord. Han skildrer det s godt at hvert eneste ord fenger deg slik at du blir fanget. Du blir fanget i tilstedevrelsen, hver setning danser og lokker deg inn i dypet av hvert eneste ord, hver eneste bokstav. Fr og etter er uvesentlig.

Vel, boken avsluttes brtt og lar deg sitte undrende igjen. Flelsen i kroppen er til ta fle p, stemningen som sitter der nr det siste ord er fortalt er ubeskrivelig...

Men det hele delegges avdavrende forlagssjef i Gyldendal, Andreas Skartveits etterord, der han nrmest skryter seg selv opp i himmelen for ha "oppdaget" underverket. Hele seansen trekker fortellingen, ja, jeg kaller det fortelling mer enn en bok, ned p bakkeniv der den ikke hrer hjemme.

Og faen, dobbeltfaen, er alt jeg har si om den saken!

Etterord er sjeldent bra. Om noen vil kommentere, s la det komme fr historien begynner leve sitt eget liv. Jeg kunne selvsagt latt vre lese etterordet, men det gjr en ikke nr en har lest noe s vakkert, en nsker fortsette, for kun finne ut at en burde latt det vre.

Bare en ting til fr jeg gir meg; Forlagssjef Skartveit mener forfatteren ved denne boken "-tar deg i nesen og drar deg rundt, herser med deg. Det er det ikke mange som klarer".

Vel, jeg er totalt uenig. Det finnes ikke noe i denne boken som er i nrheten av denne beskrivelsen. Tvert om forfrer fortellingen deg, mykt, sakte, nrt, dypt, intenst, srt, vakkert og rlig. Og du grter.

Takk for vakker lesning, Mr. Wiese.

Vinanbefaling til boken; Cantina Rossa Zaccagnini

Ha en strlende kveld, hilsen EasyGirl.

2 kommentarer

Ninaforfatter

23.08.2011 kl.11:04

Tusen takk for tipset! Denne skal jeg lese! (Men jeg skal ikke lese etterordet...) :-D

ArtofLiving

24.08.2011 kl.11:37

God id, Nina! :-)

Skriv en ny kommentar

ArtofLiving

ArtofLiving

40, Bergen

Jeg heter Trude Heln Hole og er en eventyrlysten jente som er bevisst p oppleve livet, ikke bare leve det. Det gleder meg tenkte p de opplevelser p godt og vondt som jeg fortsatt har i vente og som jeg kan vokse p. Og som med deg er jeg min egen lykkes smed. Jeg skaper selv livet mitt, og det livet jeg skaper, skaper meg. Det er dette jeg kaller ArtofLiving. Kontakt: truhole@hotmail.no eller www.newspirit.no.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits