Vandrende Ulv i byen...

 

Ut og fly på byen... hell not!


Pus med støvlene slik hun liker det best, hageparty med gode venner. Her med Anne Jernsletten:-)

Ja, det hender jeg flyr ute på byen, men stort sett flyr jeg i skogen. Der har jeg lange løpeløyper med mange knusende intervallbakker og et fantastisk herlig tjern å stupe ut i etterpå, med påfølgende deilig svømmeøkt. Og deretter skrangler jeg hjemover barbeint og klissvåt i bare undertøyet - ja, vi er ikke så nøye på det her ute på landet, passe svimmel og mo i knærne, men mest av alt lykkelig!

Men det hender jeg flyr ut en tur på byen også, ja. Ettersom jeg arbeider hjemme, er et sosialt arbeidsmiljø relativt mangelvare om vi ser bort fra de jævla fluene jeg fikk med meg i "basilukumen" jeg kjøpte sist uke, og det hender jeg blir lei mine egne svar. Det blir liksom aldri noe diskusjon på hvordan ting skal være, hva som skal gjøres og når. Jeg er nemlig så tydelig at jeg hører hva jeg sier, og gjør det som skal gjøres.

Men det hender jeg på morgenen når jeg har stått opp og står der og glor på meg selv i speilet bare for å se et annet menneske, kan si noe sånt som;  -unge frøken Hole, i dag må du gjøre det og det. Og så kan jeg snu meg rundt og si; -vet du, jeg ser virkelig ikke poenget. Så det er liksom ikke slik at det bare går på skinner heller, selv om en jobber hjemme for seg selv - helt alene i den store verdenen.


Nok et herlig hageparty for Pus med støvlene; Camp Høyer/Ørnulf Høyer, sammen med Rita Helene Paulsen og Maria Beathe Hitsøy:-)


Men dette innlegget handler ikke om hjemmekontor, det handler om å fly på byen. Så ja, etter lange dager i isolasjon - thank Gud for FB, syntes jeg det er meget hyggelig å møte venner - jeg har flest guttevenner - for en øl eller noe når helgen nærmer seg, for å få litt sosial stimuli innabords. Eller venninner.

Men det har seg slik at jeg foretrekker å gå ut tidlig ettermiddag, sitte ute og nyte en øl eller en flaske vin, prate og diskutere. Å gå ut så sent som klokken 23 er for meg helt fjernt! Men det hendte for et par helger siden fordi jeg var hos en venninne som trengte litt tid på å pynte seg, så det gikk fort tre timer før vi kom oss ut, og jeg holdt i de tre timene på å vrenge meg innvendig og ut opp til flere ganger. Men jeg er utholdende må vite, etter alle løpeturene i skogen - ja, jeg løper meg gjerne vill - og da blir det fort litt sånn ufrivillig utholdenhetstrening, og jeg klarte derfor å bevare roen og sparte all eder og galle til en fyr som kom bort da vi omsider kom oss ut på Bar Tjuvholmen nøyaktig kl 23.12. Og om du leser dette, du fyren, så beklager jeg. I am sorry.  Men det sjekketrikset ditt... Altså, det kan hjelpe å få hodet ut av ræven!

Anyway, vi kom oss omsider ut, stivpyntet og jævlig, og akkurat for sent til å kunne sitte ute og nyte den norske, genialt flotte sommeren, og akkurat tidsnok til å bli stuet inn i den overfylte hormonelle barrestauranten der det ikke går an å prate.


Fra åpningen av Baroque i går kveld, med Maria, Sonja, Elisabeth og Gunn Berit. Jeg filmer med min splitter nye iPhone - og se hvor flinke der er til å stå helt i ro!!

Jeg, som har pratet med meg selv hele uken, mye, vil altså prate mer - med andre. Sånt funker dårlig når en går sent ut. Men om musikken er god, kan jeg derimot prate så mye jeg bare vil, og det gjør jeg. Jeg prater med kroppen. Danser og danser og danser, og jeg kan danse hele natten lang. Jeg simpelthen elsker å danse. Jeg prater med kroppen.

Men om musikken ikke er god, og jeg ikke kan prate med folk, som i går på åpningen av Baroque, så får jeg helt og plutselig og veldig akutt nok. Jeg bare må gå, og det NÅ!!

Og da hjelper det lite om Fabrice som jeg egentlig skulle sitte på med hjem for å spare 7-800.- kroner i taxi, drar om et kvarter. Jeg må gå NÅ!! Det er et skrikende behov i hele meg som jeg rett og slett ikke kan ignorere. 

Kroppen min vil ikke mer, den vil ikke være der. Det er som å være fanget i et bur - jeg føler meg faktisk ganske hjelpesløs. Jeg er i en setting jeg ikke ønsker å være i, og det gjør vondt i hele meg - jeg blir frustrert og fortvilet og må ut i det fri. Nevnte jeg at jeg har ekstrem klaustrofobi? Vel, det hele føles meningsløst, som om jeg er en sirkusløve og jeg blir akutt dritlei det hele, for jeg er ingen løve. Jeg er en ulv!

Og så gjør jeg det, stikker med halen mellom beina som en skadeskutt ulv og lusker ut i sommernatten og setter kursen hjemover mot skogen.

Ut i det fri. Alltid hjem. Alene. Å være fri for alt.

Og så sender jeg en sms til den eller dem jeg er med, som jeg alltid gjør, og som de alltid vet kommer fordi de kjenner meg så godt - at jeg har stukket av gårde i nattens mulm og mørke som jeg alltid gjør.


Dancing all night long = feeling freeeee! Her med Fabrice Zindy som virkelig kan danse. Juhuuuu:-)

Men jeg blir gjerne værende om musikken er god - da danser jeg hele natten igjennom, snakker med bevegelsene igjennom kroppen og føler meg fri. Eller om jeg kan sitte og prate med dem jeg er med, hele natten igjennom - for da føler jeg meg også fri. Men å luske rundt i et lokale med masse mennesker og bare glo på hverandre fordi den dårlige musikken er for høy...

Jeg klarer det bare ikke. Jeg begynner å flekke tenner og knurre mot uskyldige.

Så det hender Vandrende Ulv forviller seg inn i byen i helgene, men hun finner veien fort ut igjen om hun ikke finner det hun vil, oppløftende og befriende musikk eller den gode samtalen.

Juhuuu, god helg godt folk.

Hilsen Trude Helen Hole/Vandrende Ulv

 

Og historien bak Vandrende Ulv skal dere få en annen gang, men den oppstod en gang i Sevilla, sammen med MannmedkrølletePelspåBrystet, BjørnUtenTenner som nå dessverre er død, og VirrendeHønesomIkkeVirrerLenger - hun lever for øvrig i beste velgående.

2 kommentarer

Fabrice

19.08.2012 kl.13:13

[...Jeg simpelthen elsker å danse. Jeg prater med kroppen]

Art of dancing is not an essential element in creating a sound mind and a sound body, but it sure doesn't hurt. If you have the inclination, or the desire or the talent, then dance!

Fabrice

ArtofLiving

20.08.2012 kl.07:52

Vi danser vel uansett, Fabrice, gjør vi ikke? Overalt?? Så lenge usikken er god?? He, he.

Skriv en ny kommentar

ArtofLiving

ArtofLiving

40, Bergen

Jeg heter Trude Helén Hole og er en eventyrlysten jente som er bevisst på å oppleve livet, ikke bare leve det. Det gleder meg å tenkte på de opplevelser på godt og vondt som jeg fortsatt har i vente og som jeg kan vokse på. Og som med deg er jeg min egen lykkes smed. Jeg skaper selv livet mitt, og det livet jeg skaper, skaper meg. Det er dette jeg kaller ArtofLiving. Kontakt: truhole@hotmail.no eller www.newspirit.no.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits