Vandrende Ulv i byen...

Ut og fly p byen... hell not!


Pus med stvlene slik hun liker det best, hageparty med gode venner. Her med Anne Jernsletten:-)

Ja, det hender jeg flyr ute p byen, men stort sett flyr jeg i skogen. Der har jeg lange lpelyper med mange knusende intervallbakker og et fantastisk herlig tjern stupe ut i etterp, med pflgende deilig svmmekt. Og deretter skrangler jeg hjemover barbeint og klissvt i bare undertyet - ja, vi er ikke s nye p det her ute p landet, passe svimmel og mo i knrne, men mest av alt lykkelig!

Men det hender jeg flyr ut en tur p byen ogs, ja. Ettersom jeg arbeider hjemme, er et sosialt arbeidsmilj relativt mangelvare om vi ser bort fra de jvla fluene jeg fikk med meg i "basilukumen" jeg kjpte sist uke, og det hender jeg blir lei mine egne svar. Det blir liksom aldri noe diskusjon p hvordan ting skal vre, hva som skal gjres og nr. Jeg er nemlig s tydelig at jeg hrer hva jeg sier, og gjr det som skal gjres.

Men det hender jeg p morgenen nr jeg har sttt opp og str der og glor p meg selv i speilet bare for se et annet menneske, kan si noe snt som; -unge frken Hole, i dag m du gjre det og det. Og s kan jeg snu meg rundt og si; -vet du, jeg ser virkelig ikke poenget. S det er liksom ikke slik at det bare gr p skinner heller, selv om en jobber hjemme for seg selv - helt alene i den store verdenen.


Nok et herlig hageparty for Pus med stvlene; Camp Hyer/rnulf Hyer, sammen med Rita Helene Paulsen og Maria Beathe Hitsy:-)


Men dette innlegget handler ikke om hjemmekontor, det handler om fly p byen. S ja, etter lange dager i isolasjon - thank Gud for FB, syntes jeg det er meget hyggelig mte venner - jeg har flest guttevenner - for en l eller noe nr helgen nrmer seg, for f litt sosial stimuli innabords. Eller venninner.

Men det har seg slik at jeg foretrekker g ut tidlig ettermiddag, sitte ute og nyte en l eller en flaske vin, prate og diskutere. g ut s sent som klokken 23 er for meg helt fjernt! Men det hendte for et par helger siden fordi jeg var hos en venninne som trengte litt tid p pynte seg, s det gikk fort tre timer fr vi kom oss ut, og jeg holdt i de tre timene p vrenge meg innvendig og ut opp til flere ganger. Men jeg er utholdende m vite, etter alle lpeturene i skogen - ja, jeg lper meg gjerne vill - og da blir det fort litt snn ufrivillig utholdenhetstrening, og jeg klarte derfor bevare roen og sparte all eder og galle til en fyr som kom bort da vi omsider kom oss ut p Bar Tjuvholmen nyaktig kl 23.12. Og om du leser dette, du fyren, s beklager jeg. I am sorry. Men det sjekketrikset ditt... Alts, det kan hjelpe f hodet ut av rven!

Anyway, vi kom oss omsider ut, stivpyntet og jvlig, og akkurat for sent til kunne sitte ute og nyte den norske, genialt flotte sommeren, og akkurat tidsnok til bli stuet inn i den overfylte hormonelle barrestauranten der det ikke gr an prate.


Fra pningen av Baroque i gr kveld, med Maria, Sonja, Elisabeth og Gunn Berit. Jeg filmer med min splitter nye iPhone - og se hvor flinke der er til st helt i ro!!

Jeg, som har pratet med meg selv hele uken, mye, vil alts prate mer - med andre. Snt funker drlig nr en gr sent ut. Men om musikken er god, kan jeg derimot prate s mye jeg bare vil, og det gjr jeg. Jeg prater med kroppen. Danser og danser og danser, og jeg kan danse hele natten lang. Jeg simpelthen elsker danse. Jeg prater med kroppen.

Men om musikken ikke er god, og jeg ikke kan prate med folk, som i gr p pningen av Baroque, s fr jeg helt og plutselig og veldig akutt nok. Jeg bare m g, og det N!!

Og da hjelper det lite om Fabrice som jeg egentlig skulle sitte p med hjem for spare 7-800.- kroner i taxi, drar om et kvarter. Jeg m g N!! Det er et skrikende behov i hele meg som jeg rett og slett ikke kan ignorere.

Kroppen min vil ikke mer, den vil ikke vre der. Det er som vre fanget i et bur - jeg fler meg faktisk ganske hjelpesls. Jeg er i en setting jeg ikke nsker vre i, og det gjr vondt i hele meg - jeg blir frustrert og fortvilet og m ut i det fri. Nevnte jeg at jeg har ekstrem klaustrofobi? Vel, det hele fles meningslst, som om jeg er en sirkuslve og jeg blir akutt dritlei det hele, for jeg er ingen lve. Jeg er en ulv!

Og s gjr jeg det, stikker med halen mellom beina som en skadeskutt ulv og lusker ut i sommernatten og setter kursen hjemover mot skogen.

Ut i det fri. Alltid hjem. Alene. vre fri for alt.

Og s sender jeg en sms til den eller dem jeg er med, som jeg alltid gjr, og som de alltid vet kommer fordi de kjenner meg s godt - at jeg har stukket av grde i nattens mulm og mrke som jeg alltid gjr.


Dancing all night long = feeling freeeee! Her med Fabrice Zindy som virkelig kan danse. Juhuuuu:-)

Men jeg blir gjerne vrende om musikken er god - da danser jeg hele natten igjennom, snakker med bevegelsene igjennom kroppen og fler meg fri. Eller om jeg kan sitte og prate med dem jeg er med, hele natten igjennom - for da fler jeg meg ogs fri. Men luske rundt i et lokale med masse mennesker og bare glo p hverandre fordi den drlige musikken er for hy...

Jeg klarer det bare ikke. Jeg begynner flekke tenner og knurre mot uskyldige.

S det hender Vandrende Ulv forviller seg inn i byen i helgene, men hun finner veien fort ut igjen om hun ikke finner det hun vil, opplftende og befriende musikk eller den gode samtalen.

Juhuuu, god helg godt folk.

Hilsen Trude Helen Hole/Vandrende Ulv

Og historien bak Vandrende Ulv skal dere f en annen gang, men den oppstod en gang i Sevilla, sammen med MannmedkrlletePelspBrystet, BjrnUtenTenner som n dessverre er dd, og VirrendeHnesomIkkeVirrerLenger - hun lever for vrig i beste velgende.

2 kommentarer

Fabrice

19.08.2012 kl.13:13

[...Jeg simpelthen elsker danse. Jeg prater med kroppen]

Art of dancing is not an essential element in creating a sound mind and a sound body, but it sure doesn't hurt. If you have the inclination, or the desire or the talent, then dance!

Fabrice

ArtofLiving

20.08.2012 kl.07:52

Vi danser vel uansett, Fabrice, gjr vi ikke? Overalt?? S lenge usikken er god?? He, he.

Skriv en ny kommentar

ArtofLiving

ArtofLiving

40, Bergen

Jeg heter Trude Heln Hole og er en eventyrlysten jente som er bevisst p oppleve livet, ikke bare leve det. Det gleder meg tenkte p de opplevelser p godt og vondt som jeg fortsatt har i vente og som jeg kan vokse p. Og som med deg er jeg min egen lykkes smed. Jeg skaper selv livet mitt, og det livet jeg skaper, skaper meg. Det er dette jeg kaller ArtofLiving. Kontakt: truhole@hotmail.no eller www.newspirit.no.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits