Første skoledag... øh, skeptisk!!

 Jeg trodde liksom og sikkert i likhet med min datter Josefine på seks og ett halvt år, at første skoledag liksom skulle være en vakker solskinnsdag. Men vi tok feil.


En hånd og holde i. Josefine og Kristine har funnet hverandre i mengden av små skolelys.

Vel, det skal vel sies at den regntunge, mørke dagen ble opplyst av mangt et ungt, håperfullt, lite skolelys der ute på den store åpne plassen foran den rødmurte bygningen.

Og så står de der da, alle skolelysene, og lyser opp tilværelsen for alle pappaene og alle mammanene og venter og venter i det svette regntøyet, og venter og venter på det som snart skal skje den første skoledagen. For det skal snart skje noe, det hender sikkert nå snart, det som skal skje. Nå kanskje, etter at andreklassingene har sunget ferdig sangen sin. Nå? Etter at han mannen har snakket ferdig i mikrofonen sin? 

Eller nå kanskje, etter at alle elevene har blitt ropt opp og skolelysene står skolerett igjen, men nå på den andre siden av skoleplassen. 


Vente, vente...

-Mamma, hvor lenge skal vi stå her? 

-Mamma, skjer det noe snart?

-Jada, jada kjære, nå skal dere sikkert inn snart. Og da får du egen plass i garderoben og egen pult og sånt, og det kommer til å bli kjempespennende... øh.

 
Nye sko...

Og det er da jeg tenker på hvordan voksne har det med å hause opp ting. Folk, ikke jeg selvsagt, for jeg er ett sjeldent unntak, begynner allerede før sommeren, ja, kanskje noen begynner like etter jul med -steike ta, kun et halvt år igjen til skolestart, og noen allerede i skiftet sommerferie/førskolebarn med -Herre Gud, kun et år igjen av barnehagen før skolestart, og kanskje noen før der igjen, -gravid, kun seks år til skolestart, ja, tiden flyr, og så begynner de altså med det evinnelige "gleder du deg til skolestart?" maset. 

-Jøss, du skal snart begynne på skolen du da? 

-Jøss, så stor du har blitt! Tenk, førskolebarn og greier. 

-Blir det skolestart til høsten nå, da? Gleder du deg? Det blir sikkert spennende!

OG SÅ BLIR DET IKKE DET!

 


Små femteklassinger og stolte faddere syntes det var greit å begynne, men ikke noe mer. Taranthan, Johannes, Teodor og Markus.

Og det er da jeg lurer litt på, fordi voksne har hauset det opp slik over lang tid, om barna da tenker:

-What the fuck? What the fuck is this? Blikke skolelys av sånt, vettø!

Jåg føles besviken!! Tenker nok mange små skolelys der ute i dag. Vel, men de får nok ikke reflektert så lenge over det, for det er nå det begynner. Kjøret. Og da kan en ikke bruke tid på å reflektere at første skoledag var sånn passe greit, men ikke noe mer. Nesten som det første samleiet som forhåpentligvis kommer en del år senere.

 

 Hva skjera? 

 Skal vi se, grønn, gul... ja, alt er her.

Og selvsagt finnes det unntak, for noen er første skoledag nettopp det. Et girskifte, et nytt kapittel, en fantastisk innholdsrik og spennende dag. Og bra er det.

Ps, det ble sikkert MYE morsommere straks etter at vi foreldre ble pelmet hjem:-)

 

Anyway, lykke til alle dere små og store skolelys. Det blir nok kanongøy!!

 

Hilsen EasyGrl

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

ArtofLiving

ArtofLiving

40, Bergen

Jeg heter Trude Helén Hole og er en eventyrlysten jente som er bevisst på å oppleve livet, ikke bare leve det. Det gleder meg å tenkte på de opplevelser på godt og vondt som jeg fortsatt har i vente og som jeg kan vokse på. Og som med deg er jeg min egen lykkes smed. Jeg skaper selv livet mitt, og det livet jeg skaper, skaper meg. Det er dette jeg kaller ArtofLiving. Kontakt: truhole@hotmail.no eller www.newspirit.no.

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits